- De må våkne i departementet og tenke seg grundig om

Lina Braanaas Utne tok til stillingen som konsernleder i februar 2023, men har en fartstid i selskapet som er lengre enn de fleste.

– Jeg er født i mai 1987, og det er også i den måneden Firda leverte sin første smolt.

Oppvokst med fisk

Foreldrene skilte lag da Lina var bare ett år gammel. I oppveksten bodde hun hovedsakelig med sin mor i Leikanger, og var i perioder med sin far i Norddalsfjord.

Smoltanlegget ble et sted hun tilbrakte mye tid på som liten.

– Der var det klekkeri, yngelproduksjon og smoltproduksjon, og i andre etasje i driftsbygget var det en leilighet der vi bodde.

Hun sier at selv om det kanskje er spesielt å se tilbake på, var det ingenting som føltes unormalt med hverdagen.

– Det var kanskje et litt annerledes sted å vokse opp, noe jeg ikke reflekterte over da jeg var barn. Jeg var mye med på daglige rutiner og stell av fisk. Det var fôring, vasking av kar og det gikk alarmer midt på natten. Da måtte noen opp og se om oksygennivåene var fine, og at alt sto bra til.

Uten noe inngående kunnskap om oppdrett forholdt den lille jenten seg til de mange fiskene rundt seg. Hun husker særlig godt en opplevelse hvor hun skjønte alvoret og verdien i det de egentlig holdt på med.

– Jeg hadde fått en håv, antageligvis av noen som jobbet der. Når du gir en håv til en fire år gammel unge på et settefiskanlegg så tar det ikke lang tid før den håven blir testet.

Braanaas Utne og hennes faste kompanjong, hunden Prikken, fulgte hverandre bestandig. Da hun begynte å fiske ut fisk med håven og ga dem til hunden, var den ikke særlig interessert. Pappa, Ola Braanaas derimot åpnet kontorvinduet og ga grei beskjed om at dette ikke var lov.

– Jeg husker det veldig godt, fisken som lå og sprellet på bakken. Da skjønte jeg at dette skulle man ikke leke med. Fisken hadde stor verdi og den var viktig for oss.

– Jeg hadde jo ingen begrep på hvilken situasjon vi var i, at pappa var så ung, og hva det betydde å være i en oppstartsfase. Det er jo helt utrolig å ha vært med på, uten å egentlig ha fått det med seg, legger hun til mens hun reflekterer over barndommen.

Da tiden kom for å ta valget om høyere utdanning, var foreldrene tydelige på at barna skulle ta selvstendige valg. De skulle ikke gå inn i oppdrettsnæringen med mindre de virkelig ville det. Braanaas Utne begynte da på et ingeniørforkurs, men sier det ikke ga noe mer uttelling enn at hun skjønte at hun ikke ville bli ingeniør.

– Når jeg da måtte velge noe nytt var jo havbruk det jeg kjente til, det var et trygt valg, og jeg søkte meg inn på havbruksbiologi på Universitet i Bergen.

Tett bånd til selskapet

– Hva ser du på som gode lederegenskaper?

–Hvis jeg skulle valgt tre ville jeg sagt å ha et godt overblikk, å være fremtidsorientert og gi dem rundt deg tillit. Jeg tror det også er viktig å være litt uredd og finne balansen mellom å tørre å ta risiko, samtidig som klarer å balansere risikoviljen. 

– Hva er det som driver deg som leder?

– For meg personlig er Firda selvfølgelig sterkt knyttet til min og min families identitet. Det at jeg føler et eierskap til Firda er jo en driver i seg selv, men så er det også det at vi skaper et produkt som jeg selv har stor tro på. At vi bidrar til å skape levende lokalsamfunn er jeg også veldig opptatt av.

Braanaas Utne sier hun legger opp uken sin mellom to kontor. To dager i uken er hun på driftskontoret på Grima og to dager er hun på slakteriet på Byrknes. Den siste dagen er hun fleksibel ut fra hvor hun trengs mest.

– På driftskontoret sitter konserndirektør for oppdrett, fiskehelsebiolog, fartøyansvarlig, kvalitetsavdelingen og fôringssentralen. Driftsteknikerne og driftssjef i Gulen er også innom i løpet av dagen. Jeg prøver å ha så god kontakt med, og overblikk over de ulike delene i verdikjeden som mulig.

Endte opp i rød sone

Det var ikke nødvendigvis gitt at den yngre generasjon Braanaas skulle ta over roret i Firda. Spørsmålet om å ta over stillingen som daglig leder kom høsten 2022, like etter grunnrenteskatten ble offentliggjort.

– Det var ikke den første gangen jeg var spurt, men med små barn og hektisk hverdag var jeg ikke sikker på om det var noe jeg var helt klar for. I etterkant, også ett år inn i rollen, er jeg ganske sikker på at man aldri kan føle seg fullstendig klar for det.

Hun styrer nå et konsern med 220 ansatte, som inngår i alt fra produksjon av fisk, slakt, kjøp og salg. Hun forteller at det er frustrerende når det oppstår situasjoner som går utover omsetningsgrunnlaget.

– PO4 lå an til å bli gul i trafikklyssystemet, men til fleres overraskelse, endte vi opp som rød.

Braanaas Utne påpeker at trafikklyssystemet var ment å være en ordning som skulle regulere vekst og som skulle være forutsigbar for næringen.

– De tiltakene du gjør skal jo gjenspeile seg og gjøre at man kommer ut av det røde lyset. Det viser seg å ikke være tilfellet. Tvert imot gjør vi kjempestore tiltak og havner fremdeles i rødt.

– Må våkne i departementet

Lederen påpeker at når både offentlige forvaltningsmyndigheter så vel som ekspertutvalget i NOU 2023:23 mener nedtrekk som virkemiddel ikke fungerer, må endringer skje.

– Da synes jeg at de må våkne i departementet og tenke seg grundig om. Om nedtrekk ikke har så store konsekvenser for lusetall så har det uten tvil store konsekvenser for oss.

Hun forteller at Firda de siste årene har lagt ned mye arbeid i utvikling av lokalitetsstrukturen og ønsker å legge ned drift på lokaliteter med størst luseproblemer og flytte produksjonen til andre fjordsystem de ser på som bedre egnet. Dette har de fått nei på av Mattilsynet.

– Vi føler jo at vi blir holdt tilbake og at det er tilnærmet umulig å komme seg ut av en situasjon som er direkte skadelidende for oss.

– Vi har investert i en semi-lukket merd fra FiiZk som ikke har blitt sertifisert, den tålte ikke den bølgehøyden vi var lovet.

Denne var nesten klar til utsett av fisk i høsten 2022, men selskapet har nå tatt ut duk, stigerør og notpose, og håper å en gang kunne bruke den på en skjermet lokalitet for å produsere post-smolt før den tar sin siste tid i sjøen.

Mange mener at oppdrettere må i større grad ta i bruk såkalt «null-lus teknologi» eller «lavutslippsteknologi», både for å skjerme villaksen, men også for å bedre den generelle fiskehelsen. Firda-lederen forteller at en sånn omveltning er langt fra så enkel å implementere i praksis som det kanskje kan høres ut som.

– Grunnen til at vi ikke kan ta den i bruk, er jo at denne teknologien ikke er helt moden.

– Det er derfor man ser næringen be om en insentivordning før vi satser, ettersom vi nå foreløpig har tapt 40 millioner uten å ha havnet noe annet sted enn å ha fått enda et nytt nedtrekk. Vi har jo investert på egen regning og risiko, og nå trenger vi insentiver for å komme oss videre.

Rammes hardt

I tiden etter besøket har ting skjedd på Stortinget. 16. april ble det kjent at Både regjeringspartiene med sitt støtteparti Ap, Sp, SV samt Høyre, FrP, V og MDG står alle bak forslaget om få på plass en miljøfleksibilitetsordning i henhold til Havbruksutvalgets anbefaling, innen 2024.

Konsernsjefen understreker at den lange ventetiden har kostet selskapet.

– Hvor lenge kan dere vente?

– Det må jo egentlig skje i morgen, og nå har vi store forventninger til at denne ordningen skal komme på plass i løpet av 2024. Nå er det viktig at de rigger dette til slik at det faktisk fører til den omstillingen de ønsker, og at den ikke blir for kompleks slik at kun et fåtall aktører får mulighet til å utnytte den.

Lederen forteller at selskapet har god biologi og lav dødelighet og produserer på en måte hvor de ligger helt i toppen av biomassetaket. Dette sier hun gjør at nedtrekket rammer dem spesielt hardt.

– De som har utfordringer med høy dødelighet, har jo en lavere biomasseutnyttelse, det kan selvsagt også være andre grunner til at MTB ikke utnyttes effektivt. I de tilfellene rammer nedtrekket uutnyttet produksjonskapasitet. Nedtrekket rammer de som har best biologi og som driver mest effektivt.

Hun understreker at poenget ikke er å henge ut noen, men å påpeke paradokset i det nåværende systemet.

– Dette er et viktig poeng i fiskehelsedebatten. Når det blir en straff for de som driver godt.

I 2020 la selskapet om driften til å satse utelukkende på regnbueørret. Dette forteller hun var en vurdering ut fra sykdommene knyttet til laks på deres lokaliteter og generelt bedre biologiske resultater i ørretproduksjonen som de har lang erfaring med.

Permitteringer

Vi setter oss i bilen og kjører i knappe ti minutter ut mot Byrknesøy, til Firda sitt slakteri, F E. Birknes. Størrelsen på bygget står i stor kontrast til de små husene ellers på øyen. Dette er et av de største slakteriene for ørret i Norge. På innsiden av fabrikklokalet er det stille og folketomt. Det er ikke slakt i dag.

– Dette er også den andre realiteten av nedtrekket. Mindre slakt og fare for permitteringer. På veggen henger en tavle delt inn i mandag – fredag. Bare tre av dagene er «booket» for slakt.

Det er ikke bare egen fisk Firda slakter her, men andre aktører kommer også her for å slakte og foredle både laks og ørret.

– Vi er avhengige av nok råstoff for å holde driften i gang her, og med nedtrekk av all biomasse i PO3 og PO4 så blir det mindre råstoff og færre slaktedager her og på alle slakteriene i området.

– Det ser ikke så lovende ut, et siste håp er at den nye fiskeriministeren ser at dette er krevende, og ønsker oversikt over situasjonen, og dermed vil pause nedtrekket til havbruksmeldingen kommer neste år. Sammen med en tilrettelagt miljøfleksibilitetsordning for nedtrukket volum så ser vi en mulig vei ut av den nedbyggingen av næringen på Vestlandet som vi frykter.

– Vi har nylig investert over 200 millioner i dette anlegget her. Hele uken må være fullbooket for at hjulene skal holdes i gang og for å forsvare de investeringene som er gjort, men med mindre produksjon vil det bli vanskelig fremover, sier konsernlederen.