Her er tipsene for å unngå vintersår

Denne saken har tidligere vært publisert på Kyst.no, men er like aktuell i år som i fjor.

Kristoffer Berglund Andreassen som er fiskehelsebiolog og avdelingsleder for Fishguard i Nord-Norge, forteller at generelt sett er vintersår alltid en liten utfordring for dem i Nord-Norge, da bakterien er tilpasset lave temperaturer, samtidig som sårhelingen går sakte.

Andreassen påpeker at inntoget av ikke-medikamentelle avlusingsmetoder der fisk må trenges, pumpes og stresses ikke hjelper på, ettersom håndtering av fisk alltid vil føre med seg høyere risiko for skader og sår i huden, noe som igjen vil være en åpen port for bakterieinfeksjoner.

- Det viktigste vi kan gjøre for å unngå vintersår i dag er etter min mening å gi fisken en god vaksine, deretter legge en god lusestrategi for å håndtere og stresse fisken minst mulig. Det er også viktig å ha god ernæringsstatus på fisken, særlig inn mot vinteren, sier han.

- Unngå behandling mot lus

Barbo Rimeslaatten Klakegg som er fagleder for fiskehelse i Åkerblå med hovednedslagsfelt i region midt forteller at for å redusere vintersårene mener hun det alltid er viktig å forebygge mekanisk skade.

- En bør unngå håndtering i vinterhalvåret, og ved mekanisk lusebehandling er det viktig at en kommer inn i vinteren med en god lusesituasjon slik at en unngår behandling mot lus på lave temperaturer, sier Klakegg og legger til at de bidrar i FHF-prosjektet Tenacibaculum spp. som årsak til atypisk vintersår.

- Jobber mye med sårproblematikk

Mattias Bendiksen Lind som er fiskehelsebiolog i HaVet fiskehelse, forteller at sårproblematikk er et viktig fokusområde som de jobber mye med.

- Vi ser stadig utfordringer knyttet til skinnhelse og sårutvikling, noe som har aktualisert seg veldig etter en omfattende innføring av ikke-medikamentelle avlusingsmetoder. Det viktigste vi gjør for å redusere sårproblematikken er å rette fokus på godt forebyggende arbeid.

Han mener det er særlig to områder man må fokusere på.

- Det ene er overgangsfasen fra smolt på land til sjøanlegg. I denne fasen er fisken på sitt aller mest sårbare, og en robust god smolt danner et godt grunnlag for forebygging av sår. Det andre er å jobbe med å stadig forbedre og redusere belastningen fisken utsettes for gjennom de ulike IMM-avlusingstiltakene, legger Lind til.

Forekommer langs hele kysten

I Fiskehelserapporten i 2017 kom det frem at offisielle data fra fiskehelsetjenester og Veterinærinstituttets regionale laboratorier, viser at det også det året ble påvist sår hos oppdrettsfisk langs hele kysten. Forekomsten varierte noe mellom ulike områder, men de fleste vintersår hos laks i 2017 ble igjen identifisert i Nord-Norge. Dette mener Veterinærinstituttet antakelig er relatert til vanntemperatur.

I spørreundersøkelsen Veterinærinstituttet har sendt til ansatte i fiskehelsetjenester og Mattilsynet for å vurdere hvor alvorlig de oppfatter ulike sykdommer (skala 1-5), får vintersår en totalskår på 2,8. I svarene fra Nord-Norge anslås betydningen høyest (3,2), mens Midt-Norge (3), Nord-Vestlandet (2,3) og Sør-Vestlandet (2) graderer sykdommen til dels lavere.

- Det er utfordrende å estimere forekomst av både klassiske og ikke-klassiske vintersår siden sykdommene ikke er meldepliktige. Det er forholdsvis lett å gjenkjenne M. viscosa på bakterieskål pga typisk koloniviskositet. Typisk Tenacibaculum spp.-morfologi, det vil si tynne, hårlignende celler, kan ofte observeres ved direkte mikroskopi av skrap fra såret. erfaringsvis kan det være noe vanskelige å få M. viscosa og Tenacibaculum spp. til å vokse på bakterieskåler, derfor er den totale forekomsten av sykdommer forårsaket av disse sannsynligvis underestimert, skriver Veterinærinstituttet.