Luseregler med anstrøk av miljøpopulisme
Leder av fiskehelsetjenesten Fishguard, Paal Christian Krüger har ikke så mange innvendinger til de nye reglene for lusemiddelbruk i oppdrett, men han er kritisk til en del av formuleringene og sier det råder en slags miljøpopulisme. - Sett i forhold til mengden mat som produseres i norsk fiskeoppdrett, kan man egentlig ikke si at det brukes mye legemidler i dag, snarere tvert imot, sier han til kyst.no.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Nærings- og Fiskeridepartementet meldte onsdag at de har forandret reglene for lakselusmiddelbruk i oppdrett.
Stikkord som forbudssoner for dumping av lusemiddelholdig vann og minimumsavstand på 500 meter fra reke og gytefelt, minimum 6 måneder mellom hver gang man kan bruke kitinsyntesehemmere, og at de ikke kan brukes nærmere enn 1000 meter fra rekefelt, er de viktigste stikkordene. I tillegg til et krav til oppdretter at de i forbindelse med sine produksjonsplaner, foretar vurderinger av hvilke tiltak som det må planlegges for gjennom hele produksjonssyklusen, for å redusere negative miljøeffekter ved med medikamentell behandling mot lakselus.
Kritisk til ordene
Leder av Fishguard, Paal Christian Krüger er ikke helt fornøyd med formuleringene.
-Det jeg er mest kritisk til er ikke nødvendigvis de konkrete endringene, men ordene som brukes både på og mellom linjene, sier han.
Han viser blant annet til det han kaller diffuse begreper som for eksempel «uakseptable effekter».
- Dette har et skiftende innhold over tid og er delvis basert på politiske føringer, påpeker han.
Miljøpopulisme
Han mener det skinner igjennom en holdning han ikke liker.
- Det virker å råde en slags miljøpopulisme der målet er å fjerne all medikamentbruk i fiskeoppdrett. Sannheten er at vi trenger flest mulig metoder, både medikamentelle og ikke-medikamentelle. Utfra hensynet til fiskevelferd kan man faktisk si at det relativt sett skjer for få medikamentelle behandlinger, sier han og viser til informasjonen om dødelighet knyttet til mekanisk avlusing som kommer fram i Veterinærinstituttets Fiskehelserapport.
- Sett i forhold til mengden mat som produseres i norsk fiskeoppdrett, kan man egentlig ikke si at det brukes mye legemidler i dag, snarere tvert imot.
Bør heller utvide MOM-undersøkelsene
Krüger er også kritisk til de nye kravene som stilles til oppdretteren om vurdering av tiltak for å motvirke negative effekter ved lusebehandling.
- Kravene fra Statens Legemiddelverk stiller for å godkjenne et legemiddel er ekstremt strenge, blant annet i forhold til miljømessig dokumentasjon. Fiskeoppdretteren bør kunne forutsette at denne dokumentasjonen er tilstrekkelig, og prinsipielt sett selv stå fritt til å benytte et godkjent legemiddel dersom dette forskrives av veterinær, sier han og legger til:
- Dersom det underliggende målet er å vise omverdenen at den miljømessige tilstanden i, under og rundt oppdrettsanlegget er god, bør dette heller skje ved en utviding av innholdet i miljøundersøkelsene som skjer før, under og etter en produksjonssyklus.
Kitinsyntesehemmere – Status quo
At det forskriftsfestes strengere krav til kitinsyntesehemmere har han derimot ikke så mye imot.
- Dette er stort sett bare en stadfesting av den praksis som er i dag hva gjelder kitinsyntesehemmere brukt i sjøfasen.
Kartansvaret ligger på Fiskeridirektoratet
At det stilles krav til hvor behandlingsvann kan tømmes er han også rimelig komfortabel med, men han understreker at dette gjelder kun i de tilfeller en benytter brønnbåt, og ikke i forhold til badebehandling ved bruk av presenning.
- Jeg har ikke noen store innvendinger i forhold til dette, og synes det er bra at ansvaret for kartgrunnlaget ligger på Fiskeridirektoratet og ikke på oppdretter eller brønnbåt, sier Krüger.
