- Fiskeeksportører kan få nytte av en svak krone

Forskere i Nofima undersøker hvordan svingninger i den norske kronen påvirker prestasjonen og konkurranseposisjonen til norsk sjømatnæring. Målet er å gi forbedret evne til å forutsi konsekvensene av fremtidig valutauro, og gi et valutakorrigert bilde av prestasjonen til næringen, skriver Nofima på sine nettsider.

- Eksportverdien for alle sjømatprodukter samlet økte med 4,8 % fra 2017 til 2018, og vi anslår at denne økningen ville vært på 3,4 % hvis ikke kronen hadde vært noe svakere i 2018 enn året før. Dette drøye prosentpoenget i forskjell utgjør cirka 1,3 milliarder kroner, sier forsker Thomas Nyrud i Nofima.

Forskjellige sjømatprodukter eksporteres til forskjellige markeder, og hvilken valuta salget gjøres opp i kan variere.

Kronekursen har den siste tiden utviklet seg noe ulikt mot euro og dollar. Fra 2017 til 2018 har kronen svekket seg noe mot euro, mens den styrket seg noe mot dollar.

- Dette gir blant annet et skille mellom ferske produkter som på grunn av kortere holdbarhet selges mer til EU-markedet og gjøres opp i euro, og fryste produkter som kan transporteres lengre og dermed i relativt større grad går til markeder som betaler med amerikanske dollar, sier Nyrud.

Valutaindeks

Sentralt i det fire år lange forskningsprosjektet, som finansieres av Fiskeri- og habruksnæringens forskningsfinansiering, ligger beregningen av et sett såkalte valutaindekser, som viser utviklingen i kronekursen når denne er veid etter handelsmønstrene i sjømatnæringen.

Slike indekser er satt sammen for alle de viktigste produktene som næringen eksporterer. Ved å studere indeksene kan vi se hvordan de ulike sektorene og produktene påvirkes når kronekursen endres.

- Den handelsveide valutaindeksen for all sjømateksport endret seg lite fra 2017 til 2018, med en svekking av kronen på en prosent. Går vi ned på sektor-, arts- og produktnivå, ser vi tilsvarende små endringer i de fleste segmentene. For 2018 anslår vi et svakt positivt bidrag fra valuta til eksportinntektene i alle de tre store sektorene hvitfisk, pelagisk, oppdrett, sier Nyrud.

Sterkere krone kan gi reduserte marginer

Kronekursen har holdt seg svak gjennom 2018 og inn i 2019, til tross for tiltagende vekst i norsk økonomi og to hevinger av styringsrenten det siste halvåret. Mange valutaanalytikere forklarer den fortsatt svake kronen med urolige internasjonale markeder preget av overskrifter som Brexit, handelskrig og fallende børser. Dette gir nervøse investorer som dermed holder seg unna små, volatile valutaer som den norske.

Samtidig spår flere meglerhus en sterkere krone utover i 2019 og videre fremover, der de peker på nettopp god vekst i den norske økonomien og høyere rentenivåer.

- En sterkere krone vil dra ned eksportprisene målt i norske kroner, og gi reduserte marginer på et tidspunkt der høye råstoffpriser allerede presser marginene hos mange. Dette kan slå spesielt hardt ut hos de aktørene som sitter på store varelager over lengre tid, som tørrfisk- og klippfiskprodusentene. Disse har betalt godt for råstoffet nå i vinter og vår, men kan oppleve store endringer i salgsprisen på de ferdige produktene hvis kronen styrker seg mye før disse skal eksporteres til senhøsten og neste vinter, sier Nyrud.

Chile, Skottland og Island

Konkurransesituasjonen mellom norske og utenlandske produsenter påvirkes også av valutakursene. Forskerne har sett nærmere på tre av næringens konkurrenter i de internasjonale sjømatmarkedene; Chile, Island og Skottland.

Chile og Skottland er sentrale konkurrenter innen lakseproduksjon, mens Island er store på produksjon av hvitfisk.

I Chile har den økonomiske veksten begynt å ta seg opp de siste par årene, blant annet drevet frem av lave rentenivåer. Samtidig ser vi at den chilenske pesoen gradvis har styrket seg, med en mulighet for videre styrking fremover. En styrking av pesoen relativt til norske kroner vil være fordelaktig for norske lakseeksportører og styrke deres konkurransesituasjon.

Den islandske kronen har svekket seg jevnt over de siste årene, også mot norske kroner. Dette kommer imidlertid etter en lang periode med stadig sterkere islandsk valuta. Islands økonomi har bak seg en periode med formidabel vekst, men denne veksten har nå begynt å avta med nedgang i eksport og investeringer. Den reduserte veksten har ført til en svakere islandsk krone, og en videre svekkelse vil være fordelaktig for landets eksportindustri.

Pundet har vært ustabilt etter britenes beslutning om EU-utmelding i 2016, og variert i takt med forhandlingene og resultatene av disse. Det forventes moderat vekst i britisk økonomi fremover, mye avhengig av Brexit-utfallet, mens sentralbanken har hevet styringsrenten to ganger siden høsten 2017.

En såkalt «hard Brexit» kan i verste fall medføre store fall i pundverdien. Om vi ser bort fra eventuelle endringer i handelsavtalene eller andre forhold, og fokuserer kun på valutaeffekten, så kan svakere pund for det første gi redusert etterspørsel etter norsk fisk hos britene, siden denne vil bli dyrere og mange vil gå over til billigere alternativer. I tillegg kan det gi britiske eksportører en prisfordel ute i markedene, og styrke deres konkurransekraft på samme måte som den kraftige kronesvekkelsen i 2014/2015 ga god drahjelp til mange norske eksportører.