Forsker på fargerik framtidskost for oppdrettslaksen
- Gulsjøpung, svart soldatflue og blåskjell: I framtiden kan fisk i oppdrett bli servert en fargerik diett, skriver Forskningsrådet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Mikroalger som inneholder mye fett med langkjedete omega-3 fettsyrer, er en potensiell kilde som kan erstatte fiskeolje i fôret til laks. I prosjektet A to omega-3 har forskere undersøkt om det er praktisk mulig å bruke spraytørket algemel i fôr til laks.
– Fôrproduksjonsforsøk har vist at mel av råvarer med høyt fettinnhold, som mikroalger, må tilsettes i moderate mengder for å kunne produsere pellet av god teknisk kvalitet, sier prosjektleder Katerina Kousoulaki ved Nofima.
I en livsløpsstudie på laks fra ferskvannsfasen og fram til slaktevekt, har forskerne undersøkt effekten av dietter hvor 50 og 100 prosent av fiskeoljen er erstattet av algemel.
– Så langt ser vi ingen negative effekter. Derimot ser vi noen positive effekter, blant annet på filetkvaliteten. Resultatene hittil viser at alger er en positiv kilde for omega-3 som kan erstatte fiskeolje i fôr til laks, sier André S. Bogevik, som forsker på ernæring og fôrteknologi ved Nofima.
Gulsjøpung slår blåskjell
I likhet med alger er blåskjell og sekkedyr, som gulsjøpung, pekt på som mulige, framtidige marine ingredienser i fiskefôr. Disse artene livnærer seg på små partikler, som planteplankton, og kan filtrere sjøen for organiske utslipp fra laksemerder. I prosjektet CARLO undersøker forskere hvor mye og hvor store partikler gulsjøpung og blåskjell kan konsumere.
– Forsøkene vi har gjort, viser at blåskjell er mindre effektive til å fange små partikler enn tidligere antatt. Men vi ser også at gulsjøpung er langt mer effektiv til å fange de minste partiklene enn blåskjell, forteller forsker Tore Strohmeier ved Havforskningsinstituttet.
Den nye kunnskapen om appetitten til skjell og sekkedyr skal nå utnyttes til lage modeller for å beregne bæreevnen for biomasseproduksjon i fjorder og kystområder, dvs. hvor mange oppdrettsanlegg det er plass til i et område.
Proteinrike fluelarver
Men det er ikke bare i havet forskerne leter etter nye ingredienser til fôrindustrien. IAquaFly-prosjektet undersøker de om det er mulig å skreddersy insektmel til bruk som ingrediens i et bærekraftig laksefôr.
Insekter er en god proteinkilde. Nå vil forskerne finne ut om de også kan bli en kilde til marine omega-3-fettsyrer (EPA og DHA), som er sentrale for fiskens helse. Siden insekter ikke kan produsere fettsyrene selv, har forskerne fôret svart soldatflue-larver (Hermetia illucens) med grisetang som inneholder både EPA og DHA.
– Vi finner igjen omlag en fjerdedel av EPA-fettsyrene fra tangen i insektene. Med disse nivåene vil svart soldatflue aldri bli en viktig kilde for omega-3 i laksefôr, men den kan bidra med et tilskudd, sier forsker Erik-Jan Lock ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).
Fluelarver som har spist grisetang, kan derfor bli en verdifull ingrediens i fiskefôr. Først og fremst er proteinsammensetningen i insektmelet godt egnet for laks. I tillegg kan det være en god kilde til viktige næringsstoffer som mineraler og vitaminer. Og noe omega-3-fettsyrer vil insektmelet altså også kunne bidra med.
Det produseres allerede i dag insektmel fra svart soldatflue-larver. Den potensielle produksjonskapasiteten er enorm: I løpet av levetiden på tre uker, blir larven 5.000 ganger tyngre!
