Deltakere på FHFs dialogmøte var samlet på Gardermoen 30. januar for å diskutere nye krav til bærekraft og miljø i fiskefôrindustrien.

Fiskefôr i endring: Nye krav til bærekraft og miljø

Fiskefôrindustrien står overfor økte krav til bærekraft og miljøhensyn. Under FHFs nylige dialogmøte ble utfordringer og muligheter knyttet til nye fôrråvarer, miljøpåvirkning og slamoppsamling diskutert.

Sist laksen skiftet fôr, var fokuset å finne erstatninger for fiskemel. Soya protein konsentrat (SPC) ble en løsning, men nå står næringen overfor nye endringer. Denne gangen er det sirkulær ressursutnyttelse og alternative råvarer som blåskjell, mikroalger og insekter som står i sentrum. Men hva betyr dette for det lokale miljøet og biodiversiteten?

Dette var hovedtema på FHFs dialogmøte om fremtidens bærekraftige fiskefôr, hvor 12 foredragsholdere og over 100 deltakere fra næringen, forskningsmiljøer og forvaltning var samlet. Bakgrunnen for møtet var tredelt:Samfunnsoppdraget for mer bærekraftig fôr, behovet for bedre, og sekundær, utnyttelse av fiskeslam samtnytt forurensningsregelverk.

Hvordan påvirker nye fôrråvarer miljøet?

Når man beregner bærekraft på nye fôrråvarer, er det mye fokus på klimagassutslipp fra produksjon og transport. Vannforbruk og biodiversitet vurderes også, men primært i forbindelse med produksjon, høsting og prosessering. Samtidig er det avgjørende at fôret ivaretar fiskehelsen og sikrer et trygt og godt sluttprodukt.

På FHFs dialogmøte om "Fôrets påvirkning på miljø" presenterte Ann-Cecilie Hansen fra Mattilsynet og Veronika Sele fra HI en oversikt over hva dagens fiskefôr inneholder, og hvilke stoffer som ikke bør havne i havet eller slammet. Alle presentasjonene ligger nå åpnet på fhf.no.

Kan vi redusere fôrets miljøpåvirkning?

Kravene til fiskefôr settes ut fra hensyn til fiskehelse og mattrygghet. Hvordan fôret påvirker lokalt miljø rundt lokaliteten i form av fôrspill og fæces overvåkes i dag gjennom sedimentundersøkelser (B&C-undersøkelser). 

Ifølge HI sin risikorapport står det bra til med miljøet rundt de fleste oppdrettsanlegg i Norge, og det er liten fare for overgjødsling, men metodene som brukes har svakheter. Spesielt effekten på sårbare arter, som koraller, krever mer forskning. Nigel Keeley fra HI leder et pågående FHF-prosjekt som ser på utvikling av nye, gode metoder som fungerer også på hardbunn, ikke bare på bløtbunn.

FHF har flere pågående prosjekter for å bedre forstå hvordan næringen påvirker miljøet og hvordan tiltak kan settes inn der det trengs mest. Prosjektene MetoMilo og NYovervåkning jobber blant annet med metoder for å spore forurensningskilder og forbedre tiltakene for å redusere miljøbelastningen fra oppdrett.

Er oppsamling av slam en bærekraftig løsning?

Oppsamling av slam fra lukkede anlegg reduserer den lokale miljøpåvirkningen, men bærekraftsvurderingen må også inkludere energibruken knyttet til bygging og drift av slike systemer. Dette ble belyst i prosjektet PåLaks, som undersøkte hvordan ulike tekniske løsninger påvirker bærekraftsregnskapet. En ny utlysning fra FHF tar for seg bærekrafts regnskapet fra og med oppsamling av slam til og med anvendelse. Wenche Fagerthun fra Lerøy delte deres erfaringer med slamoppsamling i åpne merder i sjø og pekte på utfordringene med denne løsningen.

Turid Aas fra NOFIMA la i sitt foredrag vekt på viktigheten av å unngå fôrspill. Fôrspill som kilde til et energirikt slam, er ikke veien å gå. Samtidig kan nye fôrråvarer ha lavere fordøyelighet, noe som igjen kan føre til økt mengde slam. Dette må tas med i med i bærekraftsberegningen av nye fôrråvarer.

Økte muligheter til utnyttelse av slam

Oppsamling av slam er allerede et krav i lukkede anlegg, og en god utnyttelse av dette slammet er avgjørende for bærekraften. 

Det nylig avsluttede SecureFeed-prosjektet har vist at slam kan brukes som substrat for børstemark og fluelarver, noe som kan gi betydelig økt verdi, og resirkulering av viktige næringsstoffer. Dessverre krever dette endringer i EU-regelverket samt omfattende dokumentasjon, noe FHF vil følge opp videre.

Analyser av slam viser stor variasjon i både næringsinnhold og uønskede stoffer. Fôrspill spiller en avgjørende rolle, og tiltak for å minimere dette vil alltid prioriteres. Uønskede stoffer i slammet kommer i stor grad fra fôret, og påvirker både miljøet og mulighetene for sirkulær utnyttelse.

Dette var et sentralt tema på dialogmøtet, hvor Åge Oterhals fra NOFIMA blant annet delte erfaringer fra arbeidet med å fjerne dioksiner fra fiskeolje – en suksesshistorie som har gitt full kontroll på dette stoffet i dagens fiskefôr. Men utfordringen er større når det gjelder stoffer som sink og kobber. Begge er nødvendige for fiskehelse, men kan ha negative miljøkonsekvenser.

Sink – en sårbar balanse

Sink er essensielt for fisken, men for høye nivåer kan være skadelig for miljøet. Overgangen fra fiskebasert til mer vegetabilsk fôr har ført til lavere sinkopptak. Det er ønskelig at mest mulig av det man fôrer fisken med skal gi helse og vekst, og minst mulig skal komme ut i fæces. Biotilgjengelighet og god fordøyelse er derfor avgjørende, og det komplekse er at én fôringrediens kan påvirke fordøyeligheten av en annen ingrediens – noe som gjør at uttesting på fisk ofte er nødvendig for å vurdere total effekten av en fôrendring.

Deltakere på FHFs dialogmøte var samlet på Gardermoen 30. januar for å diskutere nye krav til bærekraft og miljø i fiskefôrindustrien.

Man ønsker altså å senke nivået av sink i fôret for å minimere miljø påvirkning, men da risikerer man at fisken får mangelsykdom. 

Krav fra EFSA kan føre til at grenseverdiene for sink og andre stoffer i fôret må senkes og da blir økt biotilgjengelighet og opptak avgjørende. Antony Philip fra NOFIMA ga en grundig oversikt over kompleksiteten og FOU-behovene på dette området.

Strengere krav med klimaendringene

Det nye forurensningsregelverket, som trer i kraft for fullt om et år, er en pekepinn på at næringen må forvente strengere miljøkrav fremover. Klimaendringer skaper nye utfordringer for økosystemene, og kravene til oppdrettsnæringen vil trolig bli ytterligere skjerpet. 

Silje Ramsvatn fra Cermaq og Sigfrid Lundekvam fra Lerøy delte deres erfaringer med det nye regelverket og de utfordringene det medfører. Mange av de nye analysekravene gjelder nettopp stoffer som kommer fra fôret, som kadmium og PCB. Fôrprodusentene Skretting, MOWI og BioMar redegjorde for sitt kontinuerlige arbeid med å forbedre fôret for både fisken og miljøet.

Veien videre

Avslutningsvis ønsker FHF å takke alle foredragsholderne og deltakerne som bidro med verdifulle innspill. Første utlysning innen temaet slam er allerede publisert, og FHF følger opp videre tiltak for å redusere miljøpåvirkningen fra fiskefôr.