– Mange oppdrettere er veldig flinke

Seksjonssjefen mener at den største utfordringen i næringen per i dag er lakselus og viser til at det ikke lenger finnes virksomme legemidler mot lusa.Hun mener også at det ikke er gode nok ikke-medikamentelle metoder i næringen.

- Det gjør at problemet er stort. Det gjennomføres behandlinger som ikke bygger på god nok dokumentasjon både når det gjelder effekt av legemidler og virkning på fiskevelferd og miljø. Det brukes nye kombinasjoner og konsentrasjoner enn før, i tillegg til at det også prøves ut nye ikke-medikamentelle metoder.  Dette har i mange tilfeller resultert i stor dødelighet og dermed store tap, sier Andersen.

Hun sier at næringen ikke har tatt høyde for dagens luse-utfordringer i beredskapsplanene og påpeker at det er for dårlig kapasitet til slakting og transport, når det behovet for utslakting melder seg.

- Dermed blir smittefarlig og svekket fisk stående for lenge i sjøen og representerer en risiko for både miljø og andre oppdrettere. Dette er heller ikke akseptabelt med tanke på fiskens velferd, sier Andersen til kyst.no.

To årsaker

Andersen tror det er to hovedårsaker til at lakselusen er blitt et såpass problem for næringen.

- For det første har oppdrettsnæringen for lenge basert seg for ensidig på medikamentell behandling for å bekjempe lakselus. Det har vært noen få effektive midler og disse har omtrent alle brukt i en periode. I denne perioden er veksten i næringen mer enn fordoblet. Næringen skulle på et mye tidligere tidspunkt startet utviklingen av ikke medikamentelle metoder, mener hun.

- Den andre årsaken henger for så vidt sammen med den første. Næringen har ikke gode nok risikovurderinger til grunn for sin produksjon.  Ellers hadde de sett at det å basere seg utelukkende på medikamenter i kampen mot lakselus ikke er bærekraftig i lengden. Vi ser også mangel på god risikostyring i den generelle driften av anlegget. Dette gir seg utslag i at det tar for lang tid å slakte ut fisk når det er påkrevd.  Hadde næringen lagt mer vekt på å få dette på plass før de økte produksjonen, hadde nok problemene vert mindre i dag, sier hun.

På tross av dette, mener hun at næringen i de senere år har vist stor vilje til å investere i utviklingen av ny teknologi og nye metoder.

-  Og det er positivt.  Næringen utvikler seg mot det å bli en høyteknologisk og framtidsrettet næring. Vi ser også at bevisstheten om viktigheten av å legge vekt på god fiskevelferd er økende og det er veldig positivt.  Vi ser også at det er stor forskjell i næringen og det er mange oppdrettere som er veldig flinke og prøver å produsere på en forsvarlig måte med hensyn på fiskens helse og velferd, påpeker hun.

- Potensiale til forbedring

Seksjonssjefen mener at næringen må fortsette å investere forskning og utvikling knyttet til nye metoder og ny teknologi for å bli bedre.

- Og de må sikre at utviklingsarbeidet legger vekt på fiskens behov. Dette er et krav i dyrevelferdsloven.  I tillegg er det et krav i driftsforskriften at en kun skal bruke metoder som der dokumentet at de er egnet med tanke på fiskens behov. Utvikling og utprøving må derfor skje etter anerkjente vitenskapelige forskningsmetoder, ellers kan resultatene være verdiløse.  Her er det viktig at både utstyrsprodusenter og oppdrettere er sitt ansvar bevisst og tar hensyn til regelverket. Vi opplever at mange er flinke men også at det er et stort potensiale til forbedring, opplyser hun.

Videre mener hun at næringen har et stort potensiale til forbedring når det gjelder internkontroll og beredskap.

- De må kjenne til hvilke risikofaktorer de har i egen produksjon og ha systemer og planer som sikrer at de han håndtere situasjoner som oppstår. De må videre legge mer vekt på samarbeid og felles planer. Jeg vil også oppfordre næringen til å ikke øke produksjonen før de er i stand til å håndtere de utfordringene som er i dag, understreker hun.

Hva tror du blir næringens hovedutfordringer i året som kommer?

- Jeg tror de problemene de har i dag vil fortsette i en periode framover og hvordan framtiden blir for næringen vil avhenge av hvilke valg de gjør. Hvis de prioriterer vekst framfor å løse problemene vil nok vi se enda større tap og kanskje også større problemer med smittsom sykdom som følge av store produksjonsvolum og svekket fisk. Dette kan svekke omdømmet til norsk fisk og få konsekvenser for handelen. Vi ser at stadig flere importland stiller krav til fiskehelse, sier hun.

- Næringen må ta et bevisst valg om å velge utvikling framfor vekst.  Da tror jeg de har gode muligheter for å lykkes, legger hun til.

Tilsynskampanje

Ifølge Andersen har også Mattilsynet mål som skal gjøre forvaltningen bedre.

- Vi tok i år bruk et nytt virkemiddel ved å trekke tilbake midlertidig lokalitetsbiomasse der vi ser at de ikke håndterer lusesituasjonen på en forsvarlig måte. Vi styrker også tilsynet med legemiddelbruk og planlegger en tilsynskampanje i 2016 som retter seg både mot fiskehelsebiologer, veterinærer og oppdrettere. I forkant av dette har lagt stor vekt på informasjon om regelverket, forventinger samt at vi har hatt mye dialog med de som blir involvert i denne kampanjen, sier Andersen til kyst.no.

Videre skal de jobbe med å bruke ressursene de har på en mer effektiv måte.

- Det er krevende å følge opp en næring i stadig utvikling og vekst. De sakene vi har er tidkrevende og stiller også store krav til både fag- og juridisk kompetanse. Våre vedtak får ofte store konsekvenser for oppdrettere og vi legger derfor stor vekt på å gjøre en god og grundig saksbehandling på alle nivå, forklarer seksjonssjefen.

- Vi har et ønske om å være mer tilstede på merdkanten samtidig som vi også ser viktigheten av å jobbe for et enklere og mer tilpasset regelverk. Her er vi avhengig å være tilstede og bidra i relevante internasjonale fora siden vårt regelverk er basert på EU sitt regelverk, legger hun til.

Hun legger ikke skjul på at det ikke alltid er like enkelt å få tiden og ressursene til å strekke til.

- Vi er derfor avhengig av at oppdrettsnæringen er sitt ansvar bevisst. Det er næringen som har ansvar for å drive på en forsvarlig måte og bringe næringen der den skal være også i framtiden, konkluderer  Friede Andersen, seksjonssjef for fiskehelse og fiskevelferd i Mattilsynet.