– Bedringen er ingen hvilepute

Særlig positivt er det at dødeligheten i sjø har gått ned med 7,8 prosent nasjonalt, og spesielt på Vestlandet som tilhører en region der lus og høy dødelighet lenge har vært utfordrende skriver Sjømat Norge i en nyhetsmelding

– Det er ingenting om heter nullrisiko i biologien, men i animalsk matproduksjon har man som dyreholder et ansvar for å være denne risikoen bevisst. Dette handler helt konkret om å ha en plan, og gjøre nødvendige tiltak for å ivareta fiskens helse og velferd på best mulig måte ut ifra enhver tid gjeldende kunnskap om årsaksforhold og effektive tiltak, sier Karoline Skaar Amthor, fagsjef og veterinær i Sjømat Norge.

– I tillegg må systemene revideres for å unngå gjentakelse av uønskede hendelse, sier hun.

Bedring på flere parametere

Under fremleggelsen av Frisk Fisk-rapporten for 2025 poengterer Veterinærinstituttet (VI) bedring på flere parametere. For første gang siden 2020 er dødeligheten nedadgående.

Antall tilfeller av den listeførte sykdommen PD var i 2024 det laveste på 20 år. Det er også nedgang i antall tilfeller av ILA.

Dødeligheten i havbruksnæringen har vist spesielt stor nedgang på Vestlandet med henholdsvis ned 46 prosent i PO2 Rogaland/Ryfylke og 32 prosent i PO3 fra Karmøy til Øygarden. Situasjonen i nord har i det store og hele har vært stabilt, til tross for de høye lusetallene der gjennom sensommeren og høsten.

Rapporten viser en nedgang i tilfeller av de listeførte sykdommene PD og ILA, der særlig ILA skiller seg ut.

VI peker på «dedikerte brønnbåter til smolttransport, egne «slaktebåter» og bortfall av ventemerder (økt biosikkerhet), vaksinasjon og tidlig inngripen med behandling ved gjellesykdom nevnes også som bidragsytere til en bedre sykdomssituasjon og dermed redusert dødelighet».

For 2024 viser rapporten i tillegg en sterk reduksjon i bruk av rensefisk.

Enighet om holdninger som byggestein

Når det gjelder settefiskfasen opplyste Torfinn Moldal, redaktør for Fiskehelserapporten 2024, at dødeligheten er ganske stabil når man ser på antall døde fisk over tre gram opp mot beholdningen.

Skaar Amthor ser positivt på fremgangen, men påpeker samtidig at bransjen har et betydelig forbedringspotensial på flere områder. For 2024 var dødeligheten knyttet til perlesnormaneter ekstraordinær. De høye lusetallene i Nord-Norge utfordret behandlingskapasiteten betydelig.

– Vår oppgave må være å jobbe intenst med det vi kan gjøre noe med. Derfor er det viktig for oss i denne anledning å løfte frem at vårt arbeid for å bedre fiskehelsen og fiskevelferden handler om å både utvikle og forsterke gode systemer. Dette for sikre at riktige valg blir tatt gjennom hele produksjonen for å redusere biologisk risiko. 

På lik linje med Ingunn Midtun Goddal i Mattilsynet, er Amthor opptatt av å adressere koordinerte handlinger og forsterkede holdninger.

– Som også Dyrevelferdsmeldingen påpeker, er det her fokuset må ligge. Riktige valg vil føre til kontinuerlig forbedring, selv om riktige valg ikke vil frita noen fra alle utilsiktede hendelser, sier Skaar Amthor.

Mer skånsomme behandlingsmetoder

I rapporten peker VI på en rekke faktorer som kan være med på å forklare nedgangen.

En faktor som går igjen er tiltak for å redusere lusepåslag og dermed reduksjon i antall håndteringskrevende lusebehandlinger og redusert frekvens (økt restitusjonstid for fisken), hvor en endring i behandlingsmetoder observeres.

Det meldes også om fokus på å ivareta fiskevelferd på ledelsesnivå, ved at svake fiskegrupper slaktes tidligere enn før heller enn å utsettes for behandlingsrelaterte skader og dødelighet.

Videre må revisjon av systemene legge til rette for å avdekke hvorfor slike hendelser oppstår, og hva som må gjøres for å unngå at det skjer igjen.

I oppsummeringen understreket Moldal at datadeling og mer vaksinering er tiltak som også har gitt effekt.

– Vi må som alle andre lære av de utfordringene og situasjonene vi står i, og det opplever jeg at vi gjør. Utviklingen tror og håper vi er et steg i riktig retning, og et resultat av et godt og sammensatt arbeid fra dyktige folk i næringen. Dette arbeidet opphører aldri, og vi skal fortsette vårt målrettede arbeid, sier Skaar Amthor.

Les hele rapporten fra Veterinærinstituttet her.