Har beregnet produksjon av luselarver siste tre år. – En endring i situasjonen, mener Veterinærinstituttet
I Fiskehelserapporten for 2015 har Veterinærinstituttet beregnet hvor mye lakseluslarver som er produsert langs kysten gjennom året de siste tre år hhv i sør, midt og nord.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- For videre å kunne si noe om lusesituasjonen utover en overordnet vurdering av gjennomsnittstall, har vi beregnet produksjon av lakseluslarver i sørlige, midtre og nordlige deler av kysten i perioden 2012 – januar 2016. Disse beregningene viser en situasjonsendring, skriver Veterinærinstituttet i Fiskehelserapporten.
(Se figur på siden.)
Det er betydelig større luseproduksjon i midtre deler av Norge i 2015 sammenlignet med foregående år og områder i sør og nord.
- Smitteproduksjonen i sør er også vesentlig mindre i 2015 sammenlignet med 2014, skriver de.
Situasjonen i Midt-Norge må bedres
Veterinærinstituttet påpeker spesifikt at lakselus-situasjonen for fjoråret er endret i forhold til året før.
- Totalt for hele Norge er det noe lavere lusetall i 2015 sammenlignet med foregående år. Ved beregning av produksjon av luselarver fra anlegg vises en klar endring med betydelig lavere smittepress i sørlige deler av Norge, og betydelig høyere smittepress i midtre deler av Norge sammenlignet med foregående år.
Resistenssituasjonen er alvorlig med utbredt nedsatt følsomhet langs hele kysten.
- Det vil være viktig å finne ut hva endringen i smittepresssituasjonen i sør og midtre deler av Norge skyldes, og hvordan en i 2016 kan påvirke lakselusutviklingen for å bedre smittepresssituasjonen i Midt-Norge og opprettholde en fortsatt forbedret situasjon i sør.
Nedgang i forskrivning
Veterinærinstituttet har også summert bruk av legemidler i form av antall registrerte rekvisisjoner i medisinregisteret.
- Tallene viser at det fortsatt er et høyt forbruk av legemidler sammenlignet med foregående år, selv om antall rekvirerte legemidler i 2015 er noe lavere enn i 2014. På virkestoffnivå viser tallene for 2015 at bruken av hydrogenperoksid er betydelig økt, flubenzuroner og emamectin benzoat har økt noe, mens bruken av pyretroider og azametifos har avtatt.
Det skilles ikke på om hydrogenperoksid er benyttet mot lakselus eller AGD. Økende bruk av av emamectin i 2014 og 2015 sammenlignet med foregående år kan skyldes økende bruk av emamectin som påslagshemmer.
- Dessverre finnes det ingen oversikt over bruk av andre ikke-medikamentelle tiltak mot lakselus. Dette bidrar til å gi et mangelfullt bilde over lakselus-situasjonen og hvordan disse tiltakene kan påvirke smittepressituasjonen langs kysten.
Instituttet mener derfor gode ikke-medikamentelle metoder, med god nok effekt og som er velferdsmessig forsvarlig for fisken, må utgjøre hovedtiltakene mot lakselus.
Lus det viktigste problemet
66,7 prosent av respondentene angir lakselus som det viktigste problemet på matfiskanlegg med laks og ørret. 69.2 prosent svarer at lakselus er det viktigste problemet i stamfiskanlegg med laks og 71,4 prosent rangerer lakselus som det viktigste problemet i stamfiskanlegg med ørret.
I spørreundersøkelsen angir 35,7 prosent at det er registrert betydelig dødelighet som følge av behandling mot lakselus i noen få anlegg, 35,7 prosent angir det samme for flere anlegg og 16,7 prosentsvarer at det er betydelig dødelighet i mange anlegg som følge av lakselusbehandling.
