Vintersår like alvorlig langs hele kysten
Fiskehelsetjenestene i Nord-Norge og i Midt-Norge vurderer likevel klassisk vintersår som mer alvorlig enn deres kollegaer på Vestlandet gjør.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Informasjon fra fiskehelsetjenester og Veterinærinstituttets regionale laboratorier viser at det også i 2018 ble påvist sår hos oppdrettsfisk langs hele kysten med noe variasjon i forekomst mellom ulike områder.
I følge fiskehelserapporten ble det identifisert flest tilfeller av vintersår hos laks i Nord-Norge.
Vanskelig å estimere omfang
I følge rapporten er det utfordrende å estimere forekomst av både klassiske og ikke-klassiske vintersår siden sykdommene ikke er meldepliktige.
Det forekommer av rapporten at det forholdsvis er lett å gjenkjenne M. viscosa på bakterieskål pga. typisk koloniviskositet. Typisk Tenacibaculum spp.-morfologi, det vil si tynne, hårlignende celler, kan ofte observeres ved direkte mikroskopi av skrap fra såret.
Erfaringsvis kan det være noe vanskelige å få M. viscosa og Tenacibaculum spp. til å vokse på bakterieskåler, derfor er den totale forekomsten av sykdommer forårsaket av disse bakteriene sannsynligvis underestimert.
- Det er påvist at M. viscosa kan være lettere å dyrke fram på saltholdig blodagar tilsatt en antibiotika (vibriostat) som inhiberer vekst av hurtigvoksende Vibrio-arter. Tenacibaculum-bakteriene trenger sjøsalter for å vokse, derfor er f.eks. marineagar et egnet medium, skrives det i rapporten.
Unngå driftsmessige faktorer
Veterinærinstituttet skriver at tilbakemelding fra felt indikerer at utbrudd av vintersår ofte henger sammen med behandling mot lus og andre tiltak som medfører håndtering eller stress.
- Det er derfor svært viktig å unngå driftsmessige faktorer som kan disponere for sårutvikling. Situasjonen i næringen sett under ett virker forholdsvis stabil de siste årene. Veterinærinstitutt har pågående forskningsprosjekter med fokus på både Moritella og Tenacibaculum epidemiologi, poengterer de.