Illustrasjonsfoto: Fiskeridirektoratet.

Bedre datagrunnlag bekrefter gode bunnforhold ved oppdrettsanleggene

Fiskeridirektoratets årlige gjennomgang av miljøovervåkingen av bunntilstanden under og rundt oppdrettsanlegg i 2016, bekrefter den gode trenden fra tidligere år. Over 90 % av lokalitetene får tilstand god eller meget god både under anleggene og i området utenfor.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Standarden for miljøovervåkningen definerer to soner rundt et akvakulturanlegg - anleggssonen hvor B-undersøkelsen skal benyttes og overgangssonen hvor C-undersøkelsen skal benyttes. Det har kommet nye, risikobaserte frekvenser for når det skal overvåkes i begge sonene, skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding.

- Den nye standarden er nå harmonisert med produksjonssyklusen på den enkelte lokaliteten og sikrer at miljøundersøkelser utføres når det er størst belastning. Sånn sett gir dette et bedre bilde av de faktiske forholdene ved bunnen under produksjon, sier sjef på tilsynsseksjonen i Fiskeridirektoratet, Henrik Hareide.

Miljøforholdene i anleggssonen

Tilsynssjef Henrik Hareide. Foto: Fiskeridirektoratet.

Overvåkningen av anleggssonen i 2016 viser samme trend som tidligere år – det er stabile og gode forhold under oppdrettsanleggene. Om lag 95 prosent av lokalitetene får tilstand 1 – meget god og 2 – god. Kun 4 prosent ligger i tilstand 3 – dårlig, og bare 0,4 prosent får tilstand 4 – meget dårlig, som er overbelastning og uakseptabel påvirkning.

Får stadig sterkere og bedre metoder

- Vi ser fortsatt en liten nedgang i antall lokaliteter hvor produksjonen medfører overbelastning av bunnen og dermed har uakseptabel lokalitetstilstand. Selv om det meste er bra, følger vi nøye med der anlegg er plassert i områder med begrenset vannutskiftning, som for eksempel terskelfjorder. Fiskeridirektoratets regioner og oppdrettsselskapene har tett dialog for å finne gode tiltak. Vi jobber dessuten kontinuerlig med å samle mer kunnskap, for å forstå hvordan akvakultur påvirker og hvordan driften bør tilpasses i sårbare områder. I 2017 vil det bli satt i gang flere prosjekter, sier Hareide.

Fiskeridirektoratet har som mål å få på plass en tilpasset overvåkning på lokaliteter som ligger over hardbunn eller som har en topografi der B-undersøkelsen ikke gir tilstrekkelig informasjon om påvirkningen.

Miljøforholdene i overgangssonen

Lokalitetstilstand per 31.12.2016 ut fra B-undersøkelser inndelt i regioner i Norge. I likhet med tidligere år er det ingen regionale forskjeller når det gjelder lokalitetstilstand i anleggssonen. Figur 1 viser at det jevnt over er gode og meget gode forhold under anleggene langs kysten. Foto: Fiskeridirektoratet.

De innkomne C-undersøkelsene fra 2015 og 2016 viser at bunnen i området utenfor anleggene i stor grad har gode miljøforhold. Dette gir samme bildet som overvåkingen i anleggssonen.

Målinger av bunnfaunaen på 142 lokaliteter viser at i overkant av 90 prosent av lokalitetene får miljøtilstand god eller svært god. 7 prosent får tilstand 3 – moderat endring av bunnfaunaen og 1,4 prosent får tilstand 4 – dårlig. Ingen lokaliteter hadde en bunnfauna i miljøtilstand 5 – svært dårlig. Som for anleggssonen, er det ingen nevneverdige regionale forskjeller.

Økt åpenhet med nye kartfunksjoner

Vårt mål er å gjøre data tilgjengelige i Fiskeridirektoratets kartverktøy. Som et ledd i dette har det kommet to nye funksjoner i kartet:

  • Alle innsendte miljørapporter på hver enkelt lokalitet kan lastes ned. Der finner man blant annet alle rapporterte B- og C-undersøkelser.
  • Vi har utviklet et nytt kartlag som viser produksjonsintensiteten fordelt på kystvannsforekomster. Kartlaget tar for seg totalt produsert biomasse de to siste årene, og viser en gradering opp mot arealet på kystvannsforekomsten. Det kan benyttes for å få en indikasjon på i hvilke resipienter det er størst produksjon.
  • Fakta 1: Flere detaljer om undersøkelsene

B-undersøkelsen gjøres i anleggssonen ved å overvåke bunnen der den organiske belastningen fra produksjonen er størst. Målet er å hindre at økosystemet av bunndyr som omsetter organisk materiale blir overbelastet.

Miljøtilstanden fordelt på regioner basert på nEQR for bløtbunnsfauna ved ytterste stasjon i C-undersøkelser fra 2015 og 2016. Dataene som er brukt i gjennomgangen av miljøstatus i overgangssonen, tar utgangspunkt i ytterste stasjon i undersøkelser fra 2015 og 2016. De inkluderte C-undersøkelsene fra 2015, har stasjonsplassering som er i tråd med kravene som kom i 2016. Foto: Fiskeridirektoratet.

Undersøkelsene i 2016 viser stabilt gode bunnforhold når anleggene er i drift:

77,9 % av undersøkte lokaliteter får tilstand 1 – meget god

17,3 % av lokalitetene får tilstand 2 – god

4,4 % får tilstand 3 – dårlig

0,4 % får tilstand 4 – meget dårlig (uakseptabel)

C-undersøkelsen gjøres i området utenfor oppdrettsanleggene, og er mer «fintfølende» ettersom de utføres i et område der det er mindre organisk sedimentering. I dette området aksepteres mindre organisk påvirkning enn i anleggssonen.

     Undersøkelsene viser gode bunnforhold ved den ytterste målestasjonen:

Over 90 % av undersøkte lokaliteter får tilstand 1 og 2 – svært god eller god

7,0 % og 1,4 % får henholdsvis 3 og 4 – moderat og dårlig

Ingen lokaliteter får tilstand 5 – svært dårlig

Fakta 2: Nytt i årets miljøovervåkning

  • Den nye standarden er harmonisert med produksjonssyklusen på den enkelte lokaliteten og sikrer at miljøundersøkelser utføres når det er størst belastning. Dette gir et bedre bilde av de faktiske forholdene ved bunnen under produksjon.
  • Det har kommet nye, veiledende avstander for hvor man skal plassere overvåkingsstasjonene i C-undersøkelsen, og stasjonene er blant annet trukket nærmere anleggene.
  • Det benyttes nEQR-verdien for den ytterste overvåkingsstasjonen i overgangssonen. nEQR-verdien er sammensatt av seks ulike bunnfaunaindekser, som beskriver endringer i artsmangfoldet og endringer i forekomsten av ømfintlige og tolerante arter. Dette er i tråd med kravene til biologiske kvalitetselementer i klassifiseringen av miljøtilstand i kystvann, som benyttes til overvåkning etter EUs vanndirektiv.