• Napier er en av kandidatene som kan vinne Fiskevelferdsprisen i regi av Norsk Fiskeoppdrett og Veterinærinstituttet. 
• Etter at en jury har kåret årets vinner vil prisen denne gang bli delt ut under middagen til messen HavExpo 2022, som avholdes i Bergen 10. - 12. 2022. 

Den store fremveksten av båter som slakter ved merdkanten er noe som i Norge har skjedd de siste tre-fire årene. Men det begynte for mer enn ti år siden.

Napier begynte med bløggebåter i 2008 etter at de, sammen med Mowi, bygget om Tauranga fra brønnbåt til bløggebåt.

- Denne har vi brukt til frakt av slaktefisk til vårt slakteri, Ryfisk, siden da, forteller Kjetil Hansen, som er «Planning Manager South” I Mowi. 

Mowi har senere utvidet med en bløggebåt til og fra 2018 er all fisk i Mowi Sør slaktet med bløggebåt. 

- Vi har veldig gode erfaringer med konseptet og spesielt med hensyn til fiskevelferd er dette konseptet veldig bra.  Fisken blir avlivet ved merdkanten og kun håndtert en gang levende ved lasting til bløggebåten. Fisken blir fraktet avlivet, helt lukket og levert ferdig nedkjølt til slakteriet, forteller Hansen i Mowi.

Vokst siden 2018

Havbruksbiolog, og kvalitetssjef i Napier, Kåre Andreas Cederström sier at de helt frem til 2018 var alene om konseptet i Norge. Bløggebåt nr to i Norge kom altså i 2018, og per i dag er det ni båter som utelukkende driver innenfor regulær fiskelogistikk, dvs ikke er på beredskap. Fire av disse tilhører Napier.

Ellers i verden har slike båter vært benyttet lenge, spesielt i Canada og Chile.

- Bløggebåtkonseptet har store fordeler med tanke på velferd for fisken som skal håndteres, da sett opp mot tradisjonell levendetransport, understreker Cederström. 

Bløggebåter bløgger fisken på merdkanten, og gjennom dette minimerer håndteringer.

- Vi sikrer at alle fisk som håndteres vil få bedøvelse og avliving og det vil ikke være noe transporttap, slik en ser i levendetransporten, sier han. 

Og det å sikre at alle fiskene blir avlivet er noe man har tatt på største alvor. At 99 % av fiskene avlives korrekt er langt fra godt nok. Slagmaskinene som har vært utviklet er typisk designet for fisk i størrelsen 4-5 kg. Men noen ganger hender det at både mindre fisk og større fisk må avlives. 

- Vi har sett at systemet i sin originale stand ikke presterte godt nok. Derfor har vi jobbet mye med å tilpasse maskinene så de blir like effektive mot andre størrelser også. 

Store endringer i systemet

Cederström forteller at det er utført omfattende endringer av bløggesystemet om bord. 

- Baader «Stun and Bleed» (S&B) systemene som vi bruker er blitt utviklet videre. Dette inkluderer flere forhold:

Store endringer av utformingen oppe i orienteringsbassengene og vanndynamikken i disse, samt tilhørende dreneringskapasitet og -utforming. 

Endring av lokk og lystilsetning for bedre kontroll og adkomst til fisken i bassengene. 

Egenutviklede og -produserte sideplater i S&B maskinen for signifikant forbedret bedøvelse og stikk av fisk i lavere vektklasser. Disse platene har et design som hjelper til med å sentrere stikket og slaget på en bedre måte for å gi bedre bedøvelse og raskere avliving. 

Egenutviklede høydejusteringer i kanaler for å unngå dobbelfisk inn i maskin. 

Disse løsningene har man nå innført etter lengre testfaser for å sikre at utformingene fungerer etter hensikten for fisk med ulike størrelser og ved ulike trengegrader. Samtidig har man tatt i betraktning den varierende helsestatusen til ulike fiskegrupper. 

- Tiltakene har ført til at vi kan levere en betraktelig forbedret prosess, og at fiskene vil få en bedret velferd frem til at de bedøves og avlives. Samt at flere fisker i den mindre størrelsesgruppen blir korrekt bedøvet og stukket i første ledd i prosessen. Dette gjelder altså spesielt for mindre fisk i underkant av 3-4 kilo, hvor vi har sett at systemet i sin originale stand ikke presterte godt nok, sier han. 

Kvalitetssjefen beskriver S&B-systemet som hjertet i slakteoperasjonen og sier det blir frigitt betydelige ressurser for å kunne skape forbedringer for dette systemet. 

- Våre ansattes omfattende erfaring og kjennskap til systemet, sammen med vår mulighet til å utføre stegvise forbedringer gjennom kontinuerlig drift, og tilgjengelige ressurser, har alle ført til resultater som vises i forbedret velferd for de individene vi håndterer om bord, hevder han. 

Biosikkerhet

Et annet fiskevelferdsmoment som bløggebåter kan gjøre en forskjell for er smittespredning.

- Fravær av sykdom er viktig i et velferdsperspektiv, sier Cederström.

Bløggebåter har nemlig en helt lukket transport, hvor det ikke skjer noe utveksling av prosessvann til omliggende vannmiljø overhodet. 

- Vi har dratt dette med biosikkerhet enda lengre, og har innført en rekke tiltak som gjelder for alle våre båter, og som vi forsøker å få en høy standard på gjennom hele flåten, sier han. 

Han forteller at alle båter skal ha fullstendig separate laste- og lossesystem, som da eliminerer muligheten for overføring av blodholdig vann til lastesystemet. Dette gjelder og sekundære systemer, som trykkluftskompressorer.

Man skal også alltid vaske og desinfisere lastesystemet, dekk og andre utsatte kontaktflater ved anlegget. 

- Slik vil en minimere sannsynligheten for at båten har noe biologisk materiale som kommer i kontakt med sjø under transport. Her har vi en rekke tekniske løsninger som gjør det mulig å effektivisere denne prosessen. Samt at vi har en dedikert industrivasker om bord, sier kvalitetssjefen. 

Tilkoblingen opp mot slakteriet på land skal også alltid gjøres ved hjelp av sikre koblinger. 

- Høy sikkerhet rundt håndteringen av blodvann er avgjørende for å ha kontroll på biosikkerheten. Derfor bruker vi kun tilkoblinger hvor det er doble koblinger, både hydrauliske og manuelle, samt at koblingene er beskyttet med sprutdeksler og oppsamlingstrau med dreneringer direkte til blodvannstank, sier han. 

Han trekker også frem klare rutiner for tilkobling, trykksetting, kamera- og manuellovervåking, og beredskapsplaner, som tiltak som er og med på å heve sikkerheten. 

En annen detalj er at man benytter seg av utskiftbare høyrisikoobjekter, slik som lusefilter. 

- Filterløsninger er notoriske problemområder for godt renhold, og vi har utviklet en egen løsning sammen med Eteka og Bigman, for å produsere luseposer som man kan bytte ut direkte. Her kan man ha en pose for hvert anlegg og oppbevare denne på anlegget mellom laster, og da begrense alt biologisk materiale tilknyttet filteret til lokaliteten. Den relativt rimelige og enkle oppbyggingen sørger for at posen kan kastes etter at anlegget er ferdig ut-slaktet, forklarer Cederström. 

- Store, positive ringvirkninger

Den høye biosikkerheten som bruken av bløggebåter gir fremhever Cederström vil skape velferd for både nåværende og fremtidige utsett av fisk, samt å redusere eventuelle overføringer av smitte fra oppdrett til villfisk. 

- Slaktefisk er høyrisikofisk med tanke på spredning av sykdom under transport, og den hermetisk lukkede transporten med bløggebåter vil føre til at en får tilnærmet eliminert risikoen for smitteoverføring under transport – både for eksisterende og fremtidige sykdommer. De beskrevne tiltakene, sammen med en hermetisk lukket transport, skjer altså ved hvert transportoppdrag, uavhengig av sykdomsstatus. En vil altså skape store, positive ringvirkninger for fisk som ikke er en direkte del av fartøyets operasjon, sier han. 

Givende arbeid

Kvalitetssjef Cederström kaller arbeidet med løsninger for å gi fisken bedre vilkår under fiskens siste livsfase som svært givende. 

- Dette er et ansvar som vi er veldig bevisst, og vi kjører blant annet fiskevelferdskurs med et kort tre-års-intervall for alle våre ansatte for å tydeliggjøre dette, sier han. 

Mattilsynet er positiv, men med noen få forbehold

Det å benytte bløggebåter på riktig måte synes Mattilsynet i utgangspunktet har mange fordeler. Samtidig har de noen få forbehold det er viktig å ha med seg.

I en presentasjon fra Mattilsynet påpeker de at det er flere forhold som er åpenbart positive med bløggebåt:

• Spare svekket fisk for videre lidelse og død (før avlusing).
• Utnytte påkjent fisk til mat fremfor at fisken dør av seg selv.
• En trengingsoperasjon i stedet for to (ved ventemerdsetting).
• En pumpeoperasjon i stedet for to (ved direktelevering) og tre (ved ventemerdsetting).
• Ingen transporttid for levende fisk til slakteri.
• Mindre fare for spredning av smitte med slaktebåt enn brønnbåt som går med UV-desinfeksjon på transportvannet.
• Slaktet fisk kan transporteres over Hustadvika (forbudt å transportere levende fisk med brønnbåt over dette havstykket).
• Rask utslakting ved bruk av slaktebåter med stor kapasitet (nødslakt) båter med teoretisk kapasitet på ca. 100 t/time.
• Kontinuerlig slakting ved merdkant (mulig å sende bløgget fisk og blodvann med tankbåter til lands).
• Mindre kostbart å slakte ut små mengder fisk med liten slaktebåt enn å rekvirere brønnbåt.

Potensielle ulemper

• Fiskegrupper som er for svak til å avluses blir likevel avluset, da svekket fisk kan samles opp og brukes som mat. Dette er heller ikke tillatt. I tilfeller der bløggebåt brukes til å slakte svekket fisk i etterkant av avlusing, har oppdretter plikt til å rapportere dette som en velferdshendelse til Mattilsynet.
• Svekket fisk som blir slaktet, rapporteres som slaktet og ikke som dødfisk–kamuflerer dødfisktall ved lokaliteten.
• Ikke mulig å komme til for å avlive fisk som eventuelt oppdages i RSW-tanker.

Svekket fisk kan ha dårligere filetkvalitet (det ikke er mulighet for RSW-kjøling av levende fisk før slakting) enn normalt slaktet fisk (trolig ikke et problem med ordinær slakting med slaktebåt).

Napiers Kvalitetssjef sier de er svært bevisst på disse innvendingen og understreker at man ikke tar i RSW-tankene fisk som er selvdød.

- Og man må selvsagt ikke misbruke det verktøyet man har, det gjelder enten det nå er båter eller andre ting, sier han.

Rensefisk

Mattilsynet trekker også frem at det er viktig å ta hensyn til rensefisken, som i utgangspunktet skal sorteres ut.

- Dersom det likevel følger med rensefisk inn på slaktebåten, må denne bedøves og avlives på en forsvarlig og forskriftsfestet måte, påpeker tilsynet.

Ved elbedøving av rensefisk, må det også benyttes høyere spenning enn ved bedøving av laksefisk, der rognkjeks trekkes frem som særlig utfordrende.

- Det er ikke praktisk mulig å bløgge rensefisk, derfor benyttes det overdose av bedøvelse som avliving, sier Mattilsynet.

Mest positivt

Mattilsynet oppsummerer med at fordelene med slaktebåter er flere enn bakdelene.

- Det er bra å få avlivet svekket fisk raskt, og benytte denne som mat – kan gi dårlig kvalitet, som kan gi dårlig omdømme.

De understreker at oppdretter må melde fra til Mattilsynet om tilfeller av nødslakting.

Antall fisk som er avlivet i forbindelse med håndteringsoperasjoner f.eks. avlusing, skal i tillegg til å inngå i slakteregnskapet også meldes av oppdretter til Mattilsynet i henhold til krav i akvakulturdriftsforskriften § 14.

- Fiskehelsepersonell som utfører risikovurderinger i forkant av avlusinger, må ikke «senke lista» for hva som er forsvarlig å avluse. Men det er positivt dersom man heller kan ta ut svak fisk i en fiskegruppe i forkant av en avlusing ved å «skumme toppen» av merden for svimere, konkluderer de.