Mattilsynet:- Er ikke sikkert varmtvann egner seg som behandlingsmetode

Friede Andersen jobber i Matillsynets seksjon for fiskehelse og fiskevelferd, og påpeker under årets første dag av Tekmar-konferansen i Trondheim at det i år er et slags ti-årsjubileum for at ikke-medikamentelle metoder er blitt tatt i bruk i kampen mot lakselus etter at resistens og multiresistents mot lakselusmiddler dukket opp.

- Vi har fått en rekke nye metoder som kontrollerer lusen, men kampen mot lus har ført til dårligere fiskevelferd.  

Hun forteller at lusenivåene har på det jevne gått ned, men at bruken av ikke-medikamentelle metoder har økt.

- Vi får stadig oftere melding om nedsatt fiskevelferd og økt dødelighet. Og vi ser ofte skader på fisken på tross av at det er krav til at metodene skal være grundig testet før de tas i bruk.

Varmtvannsbehandling verst

Andersen påpeker at det det i fjor var et gjennomsnitt på 20 % dødelighet i anleggene, men at det er enorme variasjoner.

- Mest ser vi i områdene der det både er problemer med lus og PD.

Mattilsynet har kartlagt hvor mye fisk som dør ved anleggene og etter hvilke ulike typer behandling.

- Varmtvannsbehandling er den som gir høyest dødelighet. Den er etterfulgt av mekanisk lusefjerning og bruk av hydrogenperoksid.

Andersen viser frem et bilde av en obdusert laks med klare blødninger i hjernen. Dette har fisken antagelig pådratt seg som en følge av en panikkreaksjon ved bruk av varmtvannsavlusning.

- Bekymringsmeldingene har vært så store fra fiskehelsetjenester og andre at vi har bestilt en undersøkelse fra Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet der vi ønsker de skal se på adferd hos laksen under behandling. Konsekvensen av den gjennomgangen kan være at for eksempel varmtvann ikke er egnet til å behandle levende fisk, sier hun.

Ugunstige metoder

Hun stiller det retoriske spørsmålet om hvor det har gått galt når de ulike metodene har blitt utviklet og tatt i bruk. For i utgangspunktet sier forskriftene at de ikke skal tas i bruk med mindre de er grundig dokumenter som forsvarlige.

- Kanskje har kunnskap om fiskens behov vært undervurdert. Vi mener også at oppdretternes krav til profitt, logistikk og marked overgår hensynet til fiskens velferd. Vi mener også at risikoviljen er for stor og viljen til å ta hensyn til fisken for liten. Og vi ser at metoder er tatt i bruk selv om de ikke er egnet til å brukes.

Så fra hennes og Mattilsynets side er det mye som må endres.

- Slik fisken behandles i dag kan ikke fortsette. Jeg etterlyser en større motivasjon hos utstyrsprodusentene og oppdretterne til å ta vare på fisken selv om det er dyrt. På sikt tror jeg det vil lønne seg både som følge av bedre kvalitet og omdømme.

Krever bedre dokumentasjon

Andersen mener kommersialisering av nye metoder for avlusning må bygges på god dokumentasjon og at man ikke tar dem i bruk før fiskevelferden er sikret.

- Det må bli legitimt å stoppe utviklingsløp. Og metoder som viser seg uegnet må man slutte å bruke.

Hun understreker at Mattilsynet kommer til å være aktive fremover med tilsyn og oppfølging av anlegg med høy dødelighet.

- Vi tror ikke at vår virkemiddelbruk alene er nok til å oppgradere fiskevelferden. Dette er næringens ansvar, og vi håper den kan gjøre dette uten at vi skal pushe. Dessverre er det ikke grunn til å tro det er slik for øyeblikket, så det må en holdningsendring til.

Og hun avslutter:

- Kanskje fiskevelferd vil være en bedre indikator fremover i trafikklyssystemet i stedet for lus som det er i dag. Mulig det vil gi en annen evne til å ta vare på fisken gjennom hele produksjonssyklusen, sier Andersen.