God fiskevelferd betyr ikke alltid god økonomi

Ervik har fokus på havbruk i Midt-Norge, og hun forteller til Kyst.no at fiskevelferd i seg selv og samspillet mellom fiskevelferd, miljø og omdømme er hovedutfordringene i dag, og vil være det i årene som kommer. Hun påpeker at miljø en er stor utfordring, dels fordi man på nasjonalt nivå ikke har definert hvor stort miljøavtrykk som er akseptabelt, sett opp mot andre næringer og menneskelig aktivitet.

- I tillegg er det mye vi ikke vet og føre var-prinsippet står stadig sterkere, og selvsagt fordi en del av bekymringene er reelle. Jeg tenker det er viktig å identifisere sistnevnte, og gi dette høyt fokus.

Kan bli bedre på fiskevelferd

Fiskehelselederen mener oppdretterne kan bli bedre på fiskehelse og velferd, og viser til et sitat av Liv Monica Stubholt:  «Næringa har et kjempe omdømmeproblem. Enhver ledelse i enhver bedrift må ta dette inn over seg. Vi har ikke råd til å ikke ta oss råd til fiskevelferd. Tema må inn i ledergruppene og styrerommene».

- Det er en risiko for bransjen å tåle et så stort svinn, god biologisk produksjon er mulig dersom man tar seg råd til de riktige beslutningene, forteller Ervik.

- Skal en ta risikoen ved å utnytte settefiskanlegget maks? spør hun. Skal en ta risikoen ved å sette ut fisk med dårlige odds? overlever 70 % kan det økonomiske resultatet allikevel bli fantastisk. Skal en ta risiko ved å avluse syk og svak fisk på 3 kg? overlever 90 % er det fortsatt lønnsomt, legger hun til. 

Ervik sier det ikke er mulig å redusere svinn på kort sikt dersom en samtidig skal ta ut hele det økonomiske potensialet, og mener derfor at god fiskevelferd ikke alltid nødvendigvis betyr god økonomi.

Teknologi kommer ikke fiskehelse og velferd til gode

Fiskehelselederen tror ikke teknologien på merdkanten det siste året har hatt noe forbedring når det gjelder fiskehelse og velferd.

- Likevel har teknologien hatt fantastisk fremdrift på en rekke andre områder understreker hun, og nevner blant annet bedre systemer for å ivareta personell, for å fôre bedre og mer effektivt, for å håndtere dødfisk mer effektivt og for å forenkle operasjonell drift.

- Dersom du skulle fått et juleønske innvilget overfor havbruksnæringen, hva ville det vært?

- Gode intensiver for en produksjon som belønner god fiskevelferd. Pent innpakket, takk.  

PD utbrudd 

Når det gjelder sykdomsutbrudd og spredning i 2018 sier Ervik at PD har etablert seg nord for Buholmsråsa, noe hun synes er en nedtur.  

- I oktober/november oppstod en situasjon med SAV 3 på Nordmøre. Næringen har siden 2006 frivillig bekjempet SAV 3, og lykkes i å forhindre spredning av PD-sykdom forårsaket av denne varianten.

Selv om næringen har forholdt seg lojalt til dette regimet også denne gangen, forteller hun at det er imidlertid alltid en risiko for at sykdommen rekker å spre seg før en får fanget opp smitte og gjort tiltak med å fjerne fisk på lokaliteten.

- Vi er veldig spent på om vi lykkes uten at det oppstår sekundærtilfeller – og min bekymring er at SAV 3 skal dukke opp i kjølvannet av dette nå i løpet av de nærmeste månedene. Skulle det oppstå på flere lokaliteter samtidig står en strategi som har stått fast i 12 år i fare, sier Ervik.

På generelt grunnlag mener hun næringen har litt for stor risikovilje i måten en tenker biosikkerhet, selv om Midt-Norge har innført strengere regimer enn andre deler av landet.

- Føre-var bør i større grad benyttes, det er lettere å forebygge enn behandle når det gjelder alvorlig, smittsom sykdom.

Rolig AGD sesong

Videre forteller Ervik at AGD-sesongen er over med kun fem behandlinger i produksjonsområde 6 i 2018, mot 20-30 tidligere år. Andre steder i landet legger hun til har også vært bra.

Fiskehelselederen forteller at alt i alt har det gått litt opp og ned med smittsomme sykdommer.

- Mye kan vi leve relativt greit med så lenge fisken kan få fred, men må den håndteres blir også sykdommer med moderat nedsatt fiskevelferd langt mer problematisk.

Les også: AGD: rolig sesong så langt

God kontroll på lus

Når det gjelder positive hendelser fra året som har gått, sier hun at i produksjonsområde 6 har næringen fått langt bedre kontroll på lus.

- Lusesituasjon på Nordmøre i 2015, og Frøya i 2016 var prekær. I 2017-18 har er det gjort en fantastisk innsats som har gitt helt andre lusenivå, og et regime basert i større grad på kontroll enn brannslukking. Tidlig intervensjon på lave lusenivå gjennomføres i praksis og ikke bare på papiret.

Avslutningsvis sier Ervik at næringen har fått mer erfaring med bruk av nye metoder og vurderinger rundt fiskevelferd knyttet til disse, og viljen til å ta de økonomisk sett tøffe beslutningene om å slakte fisk fremfor å avlus i en del situasjoner har hatt effekt.