Dette er fjerde kandidat til Fiskevelferdsprisen

Selskapet Lumic AS jobbet i flere år med å bygge vaksinasjonsmaskiner til bruk i oppdrettsnæringen. I 2016 innledet de et samarbeid med automasjonsbedriften Strømme Service AS, og i 2018 samlokaliserte de seg i sistnevntes lokaler på Ågotnes i Øygarden utenfor Bergen. 

- Gjennom dette samarbeidet begynte vi også å utvikle og videreutvikle helautomatiske vaksinemaskiner, som vi har solgt siden da, forteller Hans Magne Strømme, som er daglig leder i Lumic AS.

En av de tingene han bet seg merke i da han var rundt å observerte forskjellige vaksinasjonsprosesser som ble utført på forskjellige anlegg, var at fisken var lenge ute av vann før den ble injisert med vaksine og tilbakeført til karet.

- Fisken kunne gjerne være et minutt i luft, mens den var i transportør-systemene som transporterte den frem til vaksinasjonsstedet. For enkelte individer kunne det være enda lengre. Nå er det jo også kommet anbefalinger på at fisken maksimalt bør være 15 sekunder ute av vann. Derfor tenkte vi at dette var noe vi måtte gjøre noe med, forteller han.

Kåre Glesnes, som er leder av Strømme Service AS ble med på fintenkingen og sammen kom de opp med et system som blant annet reduserer tid i luft til det minimale.

Fisken gjør jobben

Etter mye arbeid med utvikling av maskinen innså de at forbedringspotensialet for hvordan de bedøvde fisken var stort, og satt dermed i gang med en total endring av bedøvelsessystemet sitt. 

- Vi ønsket å lage et enkelt system som innebar minimal håndtering og stress av fisken, samtidig som vi opprettholdt helt nødvendige kriterier som korrekt holdetid og dosering av bedøvelse i systemet. 

Løsningen ble noe så enkelt som et system basert på slanger med en viss vannflow og helling, som får fisken på rekke og rad til å svømme inn i slangene, for så å bli bedøvd og ført skånsomt videre ved hjelp av vannstrømmen til vaksinasjonsmaskinen.  

- Vi tar utgangspunkt i fiskens egne instinkter. Når den overføres fra holdetank til den mindre bedøvelsestanken før den beveger seg inn i bedøvelsesslangene, er den i dette systemet ute av vann i ca. ett sekund. Fisken ønsker ikke være i den lille tanken, så instinktet dens gjør at den svømmer inn i et rør som ender der den skal vaksineres og bedøvelsesvesken siles av, sier han.

I det fisken kommer ut av bedøvelsesslangene blir bedøvelsesvæsken silt av og fisken skylt skånsomt med rent vann, som skyller av bedøvelsesvesken. 

- Dermed våkner også fisken fortere opp når den er ferdig injisert med vaksine, i tillegg til at den ankommer vaksinasjonsmaskinen riktig vei, med snuten først, forteller han videre.

Bedøvelsessystemet bidrar dermed aktivt til at man i hovedsak slipper en ekstra operasjon for å få fisk snudd før de skal injiseres med vaksine i maskinen.

Tiden fisken er ute av vann i hele vaksinasjonssystemet anslår han til å være mellom 4 og 5 sekunder for de aller fleste fiskene, kanskje det doble for enkeltindivider som må snus gjennom en returbane. 

- Vi mener at dette systemet er ekstra skånsomt for fisken og at det sparer fisken for unødig trenging i bedøvelsesoperasjonen. Vi opplever minimalt med dødelighet og skjelltap etter vaksinering, selv på fiskepopulasjoner med stor variasjon i størrelse og med høy snittvekt. Hele systemet er designet til å kunne håndtere fisk opp til 400 gram, men vaksinering av så stor fisk er ikke noe som anbefales av Lumic selv om systemet vil kunne håndtere fisken og operasjonen.

Bedøvelsesvesken sirkuleres i systemet inntil man har nådd en viss mengde med fisk som er bedøvd.

- Vi har en tommelfingerregel på 50 fisk per liter vann, og i systemet er det ca. 300 liter vann, så da blir det 15 000 fisk som bedøves før alt bedøvelsesvannet skiftes uten stopp i vaksineringen.

Mye fokus på velferd

Det er mye fokus på viktigheten av robust smolt, der skånsom håndtering av fisken gjennom en omfattende håndteringsoperasjon som vaksinering også er viktig for å unngå både akutte komplikasjoner etter vaksinering, samt utfordringer relatert til håndteringen senere i produksjonen. 

- Vi ønsker ikke bare å fokusere på dødelighet etter en operasjon når man vurderer håndtering av fisken, og bruker derfor velferdsindikatorer aktivt når vi både utvikler og evaluerer produktene våre. 

Det har i mange år vært samarbeidet tett med lokale oppdrettere, der målet under utvikling av systemet gradvis endret seg fra hovedsakelig funksjonalitet til skånsom funksjonalitet. 

- Ved å samarbeide tett med oppdrettere ble vi raskt penslet inn mot en målrettet tankegang med fokus på å utvikle ett system som bedøvde og vaksinerte fisken på dens egne premisser, uten unødig trenging, stress og transport ute av vann. Dette føler vi at vi har fått til, og tilbakemeldingene så langt er veldig gode, sier han.

Men de får også noen litt frustrerte kommentarer, spesielt angående bedøvelsessystemet.

- Vi får jo av og til høre ting som «hvorfor kom ikke vi på dette først?». Systemet er jo så enkelt og funksjonelt, at alle lett forstår konseptet. Mye av det som ellers finnes når det kommer til transport av fisk før bedøvelse kan være ganske kompliserte greier, sier Strømme.

Dokumentere vitenskapelig

Videre ønsker Strømme å få undersøkt skikkelig, både fordeler og ulemper med systemet deres, for å identifisere mulige svakheter, potensielle forbedringer og ikke minst suksessfaktorer man kan jobbe videre med.

- Vi er ikke så flinke til å si oss ferdig med en utviklingsfase, så for oss vil det alltid være rom for forbedringer. Vi synes egentlig at den gøyeste fasen er når man står og klør seg i hodet og lurer på hvordan man skal løse en utfordring.

Når de nå har levert en del systemer til oppdrettsnæringen åpner det opp nye muligheter for å kunne dokumentere vitenskapelig hvordan systemet deres håndtere fisken, både akutt og om mulig etter lengre tid. 

- Det finnes heldigvis veldig mange dyktige forskere på dette området i og rundt næringen, og vi håper derfor å kunne bidra til at kanskje en masterstudent kan dykke ned i dette viktige teamet rundt dyrevelferd og vaksinasjon, påpeker han. 

De har allerede hatt innledende samtaler med Gyri Teien Haugland fra UiB om en slik mulighet, ettersom hun tidligere har hatt masterstudenter som har sett nærmere på optimal bedøving av fisk, og har mye kompetanse på dette området.

- Vi krysser fingrene for at vi får muligheten til å bidra til kunnskap rundt et så viktig tema. Skånsom håndtering bidrar til god fiskehelse, og god fiskehelse er god økonomi for oppdrettere og Norge, så for oss er det åpenlyst at veien videre fortsetter med fokus på fisken vel og ve, avslutter Strømme.

Les flere saker fra siste utgave av Norsk Fiskeoppdrett her.