Planlegger verdens største landbaserte anlegg i Florø

Partnere og grundere i selskapet er Martin Ramsdal og Kjell Audun Aasen. De hevder å kunne doble produksjonen av laks i sjøen og samtidig eliminere behovet for avlusning med bruk av medikamenter.

- Løsningen har vært rett foran øynene våre hele tiden, hevder partnerne, som tilsammen har mer enn femti års erfaring fra oppdrettsnæringen. Vi har bare ikke sett den. Et Columbi egg, skriver de.

Oppdrettsanlegget planlegges i utgangspunktet for en produksjon på 20 millioner ”Storsmolt” på ett kilo, som dermed tilsvarer en kapasitet på 20.000 tonn.  Utsett av fisk på denne størrelsen, vil redusere sjøfasen til nærmere 9 måneder. Den korte oppholdstid i sjøen betyr mindre avlusning, mindre sykdom, bedre inntjening, og økt bærekraft.

- På sikt kan det bli aktuelt med oppdrett av enda større fisk på land, noe som kan redusere sjøfasen ned mot 6 måneder eller mindre. Dette kan bety en nær dobling av produksjonen pr. sjøkonsesjon, samtidig som bærekraften ytterligere forbedres, sier Kjell Audun Aasen.

- Den korte oppholdstiden i sjø gjør at luseproblemet blir vesentlig mindre,slik at man kan benytte termisk avlusning som en engangsbehandling i stedet for bruk av medikamenter, sier Ramsdal,

Dette synet er støttet av daglig leder i brønnbåtrederiet Rostein, Odd Einar Sandøy, som nå har en brønnbåt med slikt utstyr under bygging på Larsnes Mek. Verksted.

Lokalt samarbeid

Nekst har sammen med selskapet Skipskompetanse i Måløy og Rostein AS utviklet en sømløs lasting av fisk, fra kar på land til Brønnbåt. Fisk uansett størrelse kan hurtig og særdeles skånsomt lastes inn i en såkalt lukket brønnbåt. Ifølge Sivilingeniør Per Jørgen Silden fra Skipskompetanse betyr dette at stor fisk kan flytte skånsomt og hurtig.

- Produksjon av smolt krever normalt store mengder vann. I det planlagte anlegget er målsettingen at nær alt vannet skal gjenbrukes. Resirkulasjon av vann betyr en eksakt og kontrollert vannkvalitet uten nevneverdige variasjoner i prosessvannet. Temperatur, salinitet og andre viktige kvalitetsparametere kan kontrolleres og optimaliseres. Fiskevelferd, trivsel, dødelighet og vekst ivaretas derfor på best mulig måte. Nekst sitt anlegg vil bli ganske så stort, men samtidig vil det blir seksjonert med helt adskilte soner for å redusere biologisk risiko, påpeker de.

Nekst har også inngått en avtale med Florø kommune om levering av vann fra Florø Vassverk, men behovet for spede vann (nytt vann) og tilsvarende utslipp blir ekstremt lite. Ingen ytterligere oppdemming, eller uttak av ferskvann fra nærliggende vassdrag, er nødvendig.

- Biproduktet fra produksjonen filtreres ut som slam og kan  brukes til produksjon av biogass, noe som vil medfører at anlegget blir delvis selvforsynt med energi. Biogass kan forbrennes i stempelmotorer eller turbiner for produksjon av elektrisitet. I denne prosessen, vil det avgis nær dobbelt så mye energi i form av spill varme som den produserte elektrisiteten, og denne varmen kan brukes til oppvarming av vann og bygg.  Det omsøkt anlegget er av en slik størrelse at det er økonomisk forsvarlig å investere i et eget biogassanlegg, bemerker Aasen.

Det gjeværede produktet, etter biogass produksjon, stabiliseres ved tørking.  Dette produktet inneholder bla fosfor som er en global mangelvare, og som er anvendelig som tilsetning i gjødsel.  Behandlingen ved Nekst sitt anlegg vil nær eliminere utslipp av fosfor og nitrogen, og dyrebart fosfor kan gjenbrukes som gjødsel.

I følge Ramsdal representerer anlegget en stor men helt nødvendig investering. Ikke bare viser kalkyler at det er lønnsomt å investere i slike anlegg, men oppdrettsnæringen trenger slike anlegg for å bidra til bærekraftig vekst. Han påpeker at forbedret og økt produksjon pr sjøkonsesjon, mindre bruk av medikamenter og kortere oppholdstid i sjøen, er nøkkel faktorer som underbygger satsningen.

Trinnvis utbygging

Ramsdal ser for seg en trinnvis utbygging av anlegget, der det designes og bygges slik at det til enhver tid tilpasses behovet i oppdrettsnæringen.

- Nekst sin satsning kommer lokalsamfunnet til gode med underleveranser i anlegg og utstyr. Det vil også bli behov for en rekke kompetansearbeidsplasser innen bioteknologi, vannkjemi og drift. Vi håper å kunne tiltrekke oss kompetanse fra en nedadgående olje næring, sier Ramsdal. Han opplever også Flora Kommune og Sogn og Fjordane fylke som næringsvennlig offentlige etater som legger til rette for denne type næring.  Flora Kommune, med ordfører Ola Teigen (Ap) i spissen, har vist stor vilje og positiv interesse for etableringen. Florø skal være en sydspiss i regionen for satsning på sjømat og maritime næringer som dette, sier Teigen.

Lokaliteten på Botnastranda rett utenfor Florø er godt egnet på grunn av nærhet til en sikker vannkilde og strømforsyning, samt tilgang til eksisterende vei og dypvannskai. I tillegg vil lokaliseringen bli i umiddelbar nærhet til et eksisterende kompetansemiljø i Florø med andre settefiskprodusenter oppdrettere, høyskoler, fôrproduksjon, slakteri, foredling og eksportbedrifter. Det er allerede dialog med skolesystemet innenfor Sogn og Fjordane Fylkeskommune om et samarbeide innenfor relevante fagfelt.

Prosjektet har så langt vært finansiert av egne krefter og kjærkomne bidrag fra blant andre Innovasjon Norge. Planen nå er å få med 1-2 eksterne investorer, som kan være med på å utvikle prosjektet videre mot byggestart.

- Vi har konkret interesse fra flere miljøer, som både kan bidra med kapital og kompetanse inn i dette prosjektet, sier Kjell Audun Aasen. SpareBank 1 Markets er dessuten hyret inn som finansiell rådgiver for å hjelpe til med den videre prosessen. Allerede for flere år siden så vi at storsmolt var veien å gå for oppdrettsnæringen, men vi må nok bare erkjenne at vi alle undervurderte behovet for å sikre bærekraftig vekst på tilbudssiden. Med prosjektet i Florø mener vi å ha funnet noe av svaret på næringens utfordringer, avslutter Ramsdal.