Hvor mye mindre miljøpåvirkning kom fra lakselusmidlene i fjor?

Tirsdag kom den årlige statistikken fra Folkehelsa på forbruk av legemidler. Der rapporterer de om en nedgang i forbruket, og fra en rapport skrevet av  Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi på Veterinærhøgskolen, konkluderes det med at målt i behandlingsdoser er nedgangen på omtrent 50 prosent.

Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no har i mange år tatt til orde for at det mye mer riktig å se på eksempelvis behandlingsdoser, antall forskrivninger, eller slik vi har gjort, prøve finne en faktor for miljøbelastning enn tidligere tiders kilosummering av lusemidlene.

Vår måte å se på miljøbelastningen tilsier at reduksjonen i miljøbelastningen, ikke var så stor som en halvering.

Vår konklusjon er at miljøbelastningen målt på vår måte, ble redusert med ca 30 %. (Se figurer lengre nede)

Beregning av miljøbelastning

Under har vi forsøkt å beregne hvor mye miljøbelastning forbruket i 2016 gav på miljøet kontra årene før, ved å standardisere de ulike virkestoffene mot det mest potente i henholdsvis bad- og oralmidlene.

For bademidler har vi brukt Alpha Max (deltametrin) som standard, mens for de orale midlene har vi satt Slice (emamektin) som standard.

Vi har også brukt den opprinnelige normaldoseringen, før lakeslusen ble motstandsdyktig og man i noen tilfeller har økt doseringen. Ettersom man kan anta at den ville faunaen av andre krepsdyr ikke har utviklet en slik økt toleranse, mener vi dette gir det beste utgangspunktet for å vurdere hvor stort skadepotensial lakselusmidlene har på ville krepsdyr.

Det vil selvsagt ikke være en 100 % nøyaktig beregning av økt belastning, da de ulike stoffene kan ha ulik nedbrytningstid og være mer bredspektret enn andre.

Men som et utgangspunkt er det mye mer nøyaktig, enn å studere utviklingen av den summerte vekten for alle stoffene.

Det er viktig å også ha i mente at metoden heller ikke sier noe om hvor stor belastningen fra lakselusmidler faktisk er på miljøet, kun en relativ endring.

Resultater 

Den første figuren viser en nedgang i fjor i standardiserer virkstoffekvivalenter på 28 % (se beregningsgunnlag i slutten av saken).

Da er man lavere enn de to foregående år, men svakt over 2013.

Interessant er det også å se at det faktisk er Slice som er den største bidragsyteren, et stoff som ikke lengre brukes som et direkte avlusningsmiddel, men først og fremst som en påslagshemmer.

Den andre figuren viser utviklingen de fem siste år om man summerer bad- og oral-midler hver for seg – uten «påslagshemmeren» Slice.

Da ser man at det har vært en betydelig reduksjon i miljøbelastning fra badmidler i 2016.

Grunnlag for beregning:

Badmidler:

Alpha Max (deltametrin): Dosering i vann: 0,002 ppm

(10mg/ml i preparatet – 0,2 ml praparat per kbm sjøvann)

Betamax (cypermetrin): Dosering i vann: 0,015 ppm

(50 mg/ml i preparatet – 0,3 ml preparat per kbm sjøvann).

Man trenger 7,5 ganger mer Betamax enn Alpha Max.

Salmosan (azametifos): Dosering i vann 0.1 ppm

(50 % i preparatet – 0,2 ppm preparat per kbm sjøvann).

Man trenger 50 ganger mer Salmosan enn Alpha Max.

Hydrogenperoksid: Dosering i vann ca 1500 ppm

(1,5 kg per kmb sjøvann)

Man trenger 750 000 ganger mer hydrogenperoksid enn Alpha Max.

Orale midler:

Slice (emamektin): Doseringen er 0,05 mg emamektinbenzoat pr. kg fisk daglig i 7 dager:Totalt 0,35 mg/kg fisk.

Releeze (diflubenzuron): 3 mg/kg fisk i 14 dager: Totalt 42 mg/kg fisk.

Man trenger 120 ganger mer Releeze enn Slice.

Ektoban (teflubenzuron): Doseringen er 10 mg pr kg fisk i 7 dager: Totalt 70 mg/kg fisk.

Man trenger 200 ganger mer Ektoban enn Slice.