Endelig Folkehelsa!

Endelig! Eller kanskje vil skulle sagt bedre sent enn aldri. Her fra lederplass i Norsk Fiskeoppdrett og i kommentarer på Kyst.no har vi i flere år argumentert for at dette må man slutte med. Dels fordi summen ikke gir særlig mening, og dels fordi denne meningsløse verdien ukritisk er brukt både av medier og næringsmotstandere for alt den ikke er verdt.

Å summere stoff som emamektin med teflubenzuron, eller for den del med azametifos er som å summere mus og elefanter om svaret skal si noe om hvor mye plass man trenger for å holde dem. Et dyr er ikke alltid et dyr, og et kilo er ikke alltid et kilo.

Men i år ble det altså ikke summert. Krigstypeoppslagene på at oppdretterne pøser ut gift ble det, med noen få unntak, også lite av. Sammenheng? Ikke umulig.

Etter å ha kjempet så lenge for at man ikke skal summere, skal jeg nå gjøre det litt paradoksale å leke med å gjøre det: Økningen blir da på 166 %. Skrekk og gru.

Men av statistikk hentet ut fra lusedata ser man at det kun var ca 27 % flere behandlinger i 2014 enn i 2013. Med tanke på den underliggende resistenssituasjon som er i næringen er ikke det til å få bakoversveis av.

Forklaringen på den økte kilosummeringen ligger delvis i at man bruker mer av midler som er mindre potent, dvs at man trenger kg av det for å gjøre sammen jobben som et middel som er mer potent. Spesielt gjelder det økt bruk av det svært miljøvennlige middelet hydrogenperoksid. Det brytes ned til vann og oksygen, og dem som tror at de volumene som er i en brønnbåt vil kunne påvirke rekene på 200 meter, har ikke forstått hvor mye vann det er i havet. Fortynningseffekten er så enorm at den problemstillingen er jo bare rent teoretisk.

Miljøvernerne burde jo strengt tatt juble for at dette stoffet er blitt så «populært».

Men det er også en økning i lakselusmidler som ikke kan forklares med flere behandlinger alene. Det er et problem at mange har måtte gå opp i dose for å få samme effekt som før. Også at man har begynt å bruke midler på stor fisk som før var forbeholdt små, ikke minst av økonomiske hensyn. Da brukes det mer stoff.

Folkehelsa har derfor sine ord i behold når de hevder at forbruket av lakselusmidler øker fortsatt. Og det er ikke bra.

Skal jeg begi meg ut på en spådom vil det være at også i inneværende år vil både nivåene av legemidler og antall avlusninger ligge høyt, men at vi antagelig i løpet av få år vil se et skifte. Antagelig også i 2016. Et av disse to årene vil mest sannsynlig gå inn i historien som det høyeste. Deretter tror jeg vi vil se en nedgang. Nye legemidler (først ut er nok lufenuron), nye produksjonsstrategier med utsett av stor smolt, enten produsert på land eller i lukket anlegg i sjø, samt økt bruk av alternative lusebekjempingsmetoder, vil etter hvert få denne tendensen til å snu. Statistikken for 2018 vil antagelig se svært annerledes ut enn de vi står midt oppe i nå.

Det vil være bra for både fisk og næring.