Forankringssystemene ikke beregnet for luseskjørt og store brønnbåter
Fiskeridirektoratet har hatt fokus på forankring i sine tilsyn i år. En av konklusjonene er at komponenter som luseskjørt og store brønnbåter ikke er hensyntatt i beregningene av laststyrke i forankringssystemene.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Fiskeridirektoratet arrangerte sammen med Sintef, Sjømat Norge og Norsk Industri, torsdag et seminar om forankring.
Der kunne Erlend Hopsdal Skjetne fra Fiskeridirektoratet fortelle at direktoratets evaluering etter to av ekstremværene i fjor, konkluderte med at svikt i forankring var tilstede ved over halvparten av hendelsene.
- Fiskeridirektoratet fikk innmeldt ni konkrete hendelser som medførte rømming eller fare for rømming av fisk fra akvakulturanlegg på Vestlandet. Gjennomgangen av de ni hendelsene innmeldt etter «Nina» viser at fem av hendelsene er knyttet til fortøyning, enten ved tap av fortøyning eller drabbing (forflytning red. anm.) av ankere.
- Les også: Vil løfte frem forankringen
Han sa at de gjennom analysene hadde sett noen gjengangere av problemer hos dem som var utsatt for hendelser.
- Ankrene holdt i flere tilfeller ikke det de var oppgitt til å holde. Dessuten så vi at det ofte var forskjellige tolkninger av Nytek-forskriftenes paragraf 19, som omhandler krav til utlegging av fortøyning. Man blander forskrifter og vi så mye dårlig dokumentasjon. Konklusjonen var at regelverket ikke var tydelig nok på en del punkt.
Han understreket at ankrenes holdekraft ofte vil være lavere enn det som er oppgitt i dokumentasjonen.
- Oppgitt holdekraft er veiledende. Den faktiske vil være avhengig av bunnforhold og hvordan den installeres, påpekte han.
Han sa man kan finne mye relevant informasjon i komponentenes brukerhåndbøker.
- Bruk dem!, er hans klare råd.
Sjekk av forankring i årets tilsyn
På grunn av funnene etter ekstremværene i fjor har Fiskeridirektoratet prioritert fortøyning i årets tilsyn. Hopsdal Skjetne kom på seminaret med noe drypp fra disse tilsynene.
• Majoriteten har god dokumentasjon på komponentene i fortøyningssystemet. Det synes vi er veldig bra, og det betyr at det ikke er mange som ikke har dette på plass.
• Vi fant en del utfordringer mellom samsvar på hva fortøyningsberegningen tilsa og hva som var faktisk utlagt fortøyning.
• Vi så også ofte at beregninger rundt fortøyning som hensyntar luseskjørt og brønnbåt er fraværende.
• Mangel på etterlevelse av krav i brukerhåndbøker er et gjentagende funn.
Standarden må oppdateres
Hopsdal Skjetne påpekte også for seg trenden med at det kommer stadig nye konsepter til matfiskanlegg.
- Standarden NS 9415 er tilpasset konvensjonelle anlegg. Med alt det nye som kommer vil det være behov for justeringer i forhold til strøm, vind og bølger.
Han konkluderte derfor med at standarden må revideres, og kunne fortelle at et arbeid var satt i gang.
- Vi har tatt kontakt med Standard Norge om dette og de er klar for å starte prosessen så raskt som mulig.
Hvor lang tid det vil gå før en ny standard er på plass tør han ikke si på året, men håper det kan gå rimelig raskt.
