- Kraftig skatteøkning for familieeide oppdrettsselskaper

Saken nedenfor er skrevet av Camilla Bergby i advokatfirmaet Thommessen for Kyst.no.

Etter at også budsjettavtalen med SV er kommet på plass, er det nå klart at beskatningen av personlige aksjonærer i havbruksnæringen øker gjennom økt utbytteskatt og formuesskatt. Samlet sett ligger disse forslagene til endringer i formuesskatten på bordet når statsbudsjettet skal behandles av Stortinget i midten av desember: 

- Oppdrettstillatelser verdsettes til siste auksjonspris i dens tilhørende produksjonsområde ved formuesbeskatningen.

- Formuesskattesatsen øker fra 0,85% til 0,95 %. I tillegg innføres det et eget trinn i formuesskatten for formuer på over 20 millioner kroner på  1,10 %.

- Rabatten som gis ved verdsettelse av aksjer foreslås redusert fra 45 % til 35 % i 2022.

- Bunnfradraget økes til 1,7 mill kr.

I tillegg har regjeringen foreslått å øke beskatningen av utbytter for personlige eiere via endring av oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten, med virkning fra 2022. Dette medfører at den effektive skattesatsen på utbytte økes fra 31,68 % til 35,2 %. Til dette kommer den varslede produksjonsavgiften som skal beregnes fra 1. januar 2021, og betales i 2022.

Advokatfirmaet Thommessens avdeling for fiskeri og havbruk har skrevet en kronikk i Norsk Fiskeoppdrett utgave 11, hvor advokatene Mons A. Paulsen, Camilla Bergby og Rune U. Steinsland redegjør for betydningen endringene har for oppdrettere i selskaper som ikke er på børs.

Hva dette betyr i kroner og øre kan man se nærmere i kronikken i Norsk Fiskeoppdrett.

Vesentlig høyere skattebelastning

Tas det utgangspunkt i et ganske stort lokalt oppdrettsselskap med 10 oppdrettstillatelser á 780 tonn, som i dag gjerne har en skattemessig formuesverdi på rundt 500 mill kr, der alle tillatelser er ervervet før 1998, blir formuesskatten: ca. 2,3 mill kr – uten de foreslåtte endringer. 

Hvis det for enkelthetsskyld forutsettes at selskapet har én aksjonær og at denne skal finansiere formuesskatten ved utbytte som, blir den totale skatten (formuesskatt og utbytteskatt): 3,4 mill kr. Når man også medregner skatten selskapet må betale på inntekt for å kunne dele ut utbyttet, blir den samlede skatten ca. 4,3 mill kr – uten de foreslåtte endringer. 

Med de nye forslagene til verdsettelse av oppdrettstillatelser derimot, vil skattebelastningen for samme aksjonær bli vesentlig høyere i 2022, og dette er en formuesskatteøkning som kun rammer aksjonærer i oppdrettsselskaper som ikke er på børs. 

I denne sammenheng er det sentralt å bemerke to forhold: 

Alle aksjonærer i slike oppdrettsselskaper, som også er i formuesskatteposisjon, vil få skjerpet formuesskatt. 

Endringene rammer utelukkende aksjonærer i oppdrettsselskaper som ikke er på børs. Det er med andre ord snakk om de lokale oppdrettsselskapene som ofte er familieeide og viktige hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene langs kysten – med de følger dette kan ha.  

Følgene er blant annet at adskillig mer kapital må tas ut av oppdrettsselskapet hvis finansieringen av formuesskatten skal skje ved utbytte: 

Hvis landssnittet på auksjonen i 2020 legges til grunn (171 mill kr per tillatelse) blir formuesskatten: 15,7 mill kr (ny formuesverdi, grunnlag formuesskatt, bunnfradrag) og den totale skatten ca. 31,2 mill kr – med de nye endringene tatt i betraktning.

For å sette dette i perspektiv: 

Dersom det legges til grunn samme forutsetninger som ovenfor, og i tillegg legges til grunn at oppdrettsselskapet produserer 1.100 tonn i året (per tillatelse) vil beskatningen på tillatelsene i realiteten medføre en ekstra produksjonskostnad på kr 2,44 per kilo produsert fisk. 

Hvis man da legger til produksjonsavgiften på 40 øre per kilo, vil den ekstra produksjonskostnaden være kr 2,84 per kilo produsert fisk.

Denne produksjonskostnaden vil oppdrettsselskapet være ansvarlig for uavhengig av driftsresultatet til selskapet.