Million-støtte til forskning på lakseparasitt

Parasitten som forårsaker sykdommen systemisk spironucleose i laksen er påvist i matfiskanlegg. Sykdommen er registrert i oppdrettslaks i Nord-Norge ved flere anledninger, sist i 2022. Det skriver havforskningsinstituttet på sin hjemmeside.

Spironucleose kan medføre dødelighet blant fisken, men kan også påvirke kvaliteten og føre til mye kassering ved slakt. For å hindre spredning av parasitten er det ofte blitt pålagt å slakte ut smittede fiskegrupper, parasitten representerer derfor en stor trussel for havbruksnæringen.

Millionstøtte fra FHF

I 2022 ble parasitten og sykdommen påvist i flere matfiskanlegg i Nord-Norge. Spironucleus salmonicida ble også for første gang påvist i et smoltanlegg som leverte fisk. Det er også blitt registrert en økning i antall smittede fisk og mulig spredning mellom nabomerder, altså smittespredning i sjø.

– Målet med SpiroFri-prosjektet er å øke kunnskapen om parasitten, slik at næringen kan hindre at smitten kommer inn i og spres i smoltanlegg, og dermed forhåpentligvis ikke vil forekomme i sjøsatt oppdrettsfisk, sier prosjektleder og forskningssjef Bjørn Olav Kvamme på Havforskningsinstituttet.

Prosjektet har fått syv millioner i støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, og har et totalbudsjett på 8,9 millioner kroner og er et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstiuttet, Nofima, Veterinærinstituttet, Pure Salmon Kaldnes og Grieg Seafood.

Parasittene bor i tarmen

Det finnes flere arter Spironucleus i norske laksefisk, og disse små encellede parasittene holder normalt til i tarmen.

– Det spesielle med denne parasitten er at den forlater tarmen hvor den trolig holder til, og går inn i blodet, sier forsker og fagansvarlig Egil Karlsbakk på Havforskningsinstituttet og legger til:

– Hvorfor og hvordan den trenger ut fra tarmen er det ingen som vet. Når den spres i blodet, kan den gå videre til alle deler av fisken. Det er derfor vi sier at infeksjonen er systemisk. Den kan gå inn i hjernen, og danne byller i de indre organene og i fileten.

Smitteforsøk gjennomføres på HI

Karlsbakk leder smitteforsøkene som skal gjennomføres på HI. Både laks, sjøørret, sjørøye og rognkjeks skal være en del av forskningsprosjektet. Det er allerede utført et pilot-smitteforsøk med laks i sjøvann ved havbruksstasjonen i Tromsø. Dette forsøket ledes av Nofima.

På HI skal havforskerne se både på disse fiskenes rolle i smittespredningen, og om de kan påvirkes negativt av smitte fra oppdrett.

– Rognkjeks brukt som rensefisk i merdene er blitt smittet. Det er ny informasjon at parasitten kan smitte fisk som ikke er laksefisk. Vi er derfor bekymret for at den kan spres også til andre arter, sier Karlsbakk og legger til:

– Akkurat nå undersøker vi hvordan vi skal smitte fisken i slike forsøk.

Rapport allerede til sommeren

Det nye prosjektet er delt opp i tre arbeidspakker: en kunnskapsoppsummering om hva vi faktisk vet om parasitten i dag. Undersøkelser av biosikkerhetstiltak og konsekvenser av smitte i settefiskanlegg. Og smitteforsøk som ser på mulige smitteveier hos fiskene.

– Det er et skrikende behov for mer kunnskap om denne parasitten og dens slektninger, så den første kunnskapsoppsummeringen på norsk regner vi med å ha klar allerede til sommeren, sier Karlsbakk og legger til:

– Når det er klart begynner vi på våre egne smitteforsøk her i Bergen. Forskerne på Nofima i Tromsø skal se på hvordan vi klarer å desinfisere inntaksvannet, slik at parasitten ikke blir med inn i, eller spres i smoltanlegget.

Resultatene fra prosjektet vil være sentrale for å forebygge og håndtere problemer, tap forårsaket av parasitten, samt forebygge spredning av smitte.

– Vi mangler fremdeles mye kunnskap om parasitten, og det er veldig bra at FHF raskt finansierte forskning på den, sier Kvamme og legger til:

– Vi er også veldig fornøyde med at viktige forskningsinstitusjoner og industripartnere samarbeider i prosjektet. Her vil næring og forvaltningsstøtte sammen bidra til kunnskapsbasert håndtering av utfordringen.