Vaksinert, ILA-smittet laks fikk stå i sjøen

Det skriver Veterinærinstituttet på sin hjemmeside.

Sommeren 2021 ble det påvist ILA på nylig utsatt smolt på Salangslia. Fisken var vaksinert mot ILA, og Mattilsynet ga dispensasjon til at den fikk stå på lokaliteten under nøye overvåking. Prosjektet ble ledet av Veterinærinstituttet som er i ferd med å ferdigstille en sluttrapport. Denne skal overleveres Mattilsynet. Åkerblå har vært ansvarlig fiskehelsetjeneste, og Pharmaq har deltatt som vaksineleverandør.

Alle merder viruspositive mot slutten

Ved oppstart av prosjektet ble det påvist sykdomsfremkallende ILA-virus i prøver fra fisk i fire av syv merder. I perioden september 2021 til og med mars 2022 ble det funnet kun en HPRdel-positiv fisk. Mot slutten av produksjonstiden ble det påvist virus i prøver fra fisk også fra resterende merder. Antall viruspositive fisk økte jo lengre fisk ble stående i produksjon. De fleste påvisninger av ILA-virus ble gjort på svimere eller dødfisk. Det ble påvist ILA-virus i rundt 5,6 % av over 3650 prøvetatte fisk hvorav 2,2 % var ILA-HPRdel positive mens de andre ikke kunne sekvenseres. For kun fire fisk kunne det stilles ILA-diagnose.

- Vår vurdering er at så lenge viruset påvises, uavhengig av kliniske tegn og forekomst, vil det være risiko for spredning i miljøet. Lav forekomst gjør det vanskeligere å finne positive fisk gjennom stikkprøver, sier Sonal Patel, forsker og prosjektleder ved Veterinærinstituttet.

Produksjonen gikk bra tross komplekst sykdomsbilde

Oppdrettsselskapet Salaks satte ut rundt 760 000 storsmolt på Salangslia i mai 2021. De hadde da sortert smolt og valgte ut den største fisken til utsett. Det ble slaktet ut 3212 tonn med en snittvekt på 5,2 kg med en superiorandel på 91,84 %, noe som tilsier at tross ILA, mange avlusninger og et komplekst sykdomsbilde, gikk det bra med produksjonen. De første fem månedene i sjø var akkumulert dødelighet på 0,75 %. Akkumulert dødelighet på lokaliteten ved endt produksjon var 10,04 %, og avgang i anlegget skyldes hovedsakelig avlusing og annen sykdom.

- Den økte dødeligheten i siste halvdel av produksjon tror vi i stor grad skyldtes avlusning og håndtering av fisk. Det var ingenting som tilsa at denne dødeligheten skyldtes ILA-sykdom. Vi i Salaks er blitt enda mer trygge på vår vaksinestrategi for å forebygge ILA, og vil for fremtidig smoltutsett fortsette å vaksinere. De fiskevelferdsmessige fordelene ved å vaksinere mot ILA var av stor betydning på Salangslia, sier Karl Erik Bekkeli, Salaks. 

Så mulighet for erfaringsdata

Vaksinering kan bli en viktig del av en framtidig ILA-strategi, og det er behov for kunnskap knyttet til smittedynamikk og sykdomsutvikling i vaksinerte grupper under feltforhold. Mattilsynet la til grunn at helsesituasjon på anlegget var stabilt god, og ga dispensasjon for å holde og overvåke fisken på anlegget etter enighet om klare avbruddskriterier. Prosjektet hadde ingen uvaksinert kontrollgruppe som sammenlikningsgrunnlag for effekten av vaksinen.

- Det har aldri før vært gjennomført et tilsvarende feltstudie. Vi er svært opptatt av å kunne bidra til kunnskapsinnhenting og gjennomføring av forskningsfaglige prosjekter for å bringe næringen fremover sier Karl Erik Bekkeli i Salaks.

Bekjempe virus og redusere spredning

Prosjektet viste at ILA-vaksinert fisk kan bli infisert, og bli syk. Selv om vaksinen reduserer sykdom, kan ikke smitteutskillelse utelukkes.

- For å oppnå langsiktig reduksjon i ILA-tilfeller er det viktig å både bekjempe virus og redusere smittespredning. Virus som får sirkulere over lang tid øker faren for nye mutasjoner og for etablering av reservoarer også utenom oppdrettsfisk, fortsetter Patel. 

For effektiv bekjempelse er reduksjon av smittespredning viktig, og dermed var det mye fokus på deteksjon av virus i prosjektet.

Ingen klar konklusjon om smitteveier

Som følge av ILA-påvisningen på Salangslia, ble det opprettet en bekjempelsessone som blant annet omfattet Mjøsund vest som ligger cirka 7,5 km nord-vest for Salangslia. I august 2022, ble det påvist sykdomsfremkallende ILA-virus i prøver tatt av Mattilsynet på Mjøsund vest som del av månedlig overvåking.

Det ble tatt flere prøver på Mjøsund vest som tydet på mye ILA-virus. Helgenomsekvensering av prøver fra Salangslia og Mjøsund vest, samt flere prøver med ILAV HPR0 og sykdomsfremkallende ILA-virus fra andre ILA-utbrudd i Troms, ble anvendt for å avdekke slektskap mellom virus i tid og rom. Virus fra Salangslia og Mjøsund vest kan ansees å være nært beslektet, og ha felles opphav med virus fra settefiskanlegget som hadde levert smolt til Salangslia og tre andre matfiskanlegg som også fikk ILA. Vurderinger av horisontal vannbåren kontaktsmitte gjort ved prosjektstart og de utførte slektskapsanalyser gir ikke grunnlag for å si at det har vært direkte smittespredning mellom lokalitetene, selv om det ikke kan utelukkes. 

Helhetlig tenkning og koordinert drift er viktig for ILA-bekjempelsen

Veterinærinstituttet vurderer situasjon som at avirulent virus har sirkulert i området og gitt opphav til flere sykdomsframkallende nært beslektede virus. Når det har foregått over tid med mange mulige smittekontakter og mutasjoner fra avirulent ILA HPR0 til virulent ILA-virus, blir det vanskelig å slå fast eksakte smitteveier. Området framstår som et smitte-cluster, der nært beslektede virus sirkulerer, noe som er et kjent fenomen for ILA-virus. Utvikling mot et cluster er godt kartlagt gjennom helgenomsekvensering som understreker at avirulente ILAV (HPR0) må følges nøye opp og kontrolleres i settefiskfasen som et viktig bidrag for å forebygge ILA.