Leserinnlegg

Illustrasjonsbilde: Merder i sjø.

Havbruksnæringen er opptatt av bærekraft og samfunnsansvar

Ny forskning viser at bedrifter i havbruksnæringen er opptatt av miljømessig bærekraft og samfunnsansvar.

Publisert Sist oppdatert

Havbruksnæringen har de siste tiårene utviklet seg til å bli en av de mest lønnsomme eksportorienterte norske næringene. Imidlertid er medaljens bakside miljøutfordringer knyttet til utslipp og rømming fra oppdrettsanlegg, samt problemer med fiskelus og fiskehelse. I tillegg har en diskutert næringens samfunnsansvar gjennom verdiskapning for fellesskapet.

Denne diskusjonen resulterte i at regjeringen høsten 2022 foreslo å innføre grunnrenteskatt på havbruk. Forslaget omfatter produksjon av laks og ørret og innebærer at denne delen av næringen tillegges en ekstraskatt av overskuddet.

Samfunnsansvar

Naturlig nok har grunnrenteskatten vært debattert. Vårt innspill i debatten er ny forskning, finansiert av Norges Forskningsråd, som viser at havbruksnæringen er opptatt av miljømessig bærekraft og samfunnsansvar. Funnene om miljømessig bærekraft er som forventet siden bedriftene er eksponert for miljøutfordringer, men illustrerer at næringen tar de på alvor. Imidlertid var det mer overraskende å observere havbruksnæringens fokus på samfunnsansvar, men grunnen kan være sterk lokal forankring.

Datagrunnlaget for forskningen var en undersøkelse våren 2021, altså før forslaget om grunnrenteskatt ble fremmet, av 200 bedrifter i havbruksnæringen. I tillegg sammenlignet vi havbruksnæringen med 600 bedrifter i (i) tradisjonell industri utenom havbruk, (ii) reiseliv, turisme og kultur, og (iii) konsulentvirksomhet og finansielle tjenester.

Spørsmål om miljømessig bærekraft berørte bl.a. samarbeid om miljøforbedringer, FoU og innovasjon for miljøforbedringer, og miljøfokus vs. kortsiktig økonomisk gevinst. Vi fant at bedrifter i havbruksnæringen var mer opptatt av miljømessig bærekraft enn i de andre næringene. Som nevnt kan funnene forklares ved at spørsmålene om bærekraft har høy relevans for produsenter av laks og ørret.

Et skritt på veien for å finne ut mer om dette var å kartlegge hele verdikjeden samt grad av involvering i den. (disse dataene er enda ikke publisert, men vi kan skaffe dem til veie på forespørsel). Igjen fant vi fant at havbruksbedrifter, uavhengig av hvor de befant seg i verdikjeden, eller grad av involvering i næringen, var mer opptatt av miljømessig bærekraft enn i de andre næringene. I analysene inkluderte vi bedrifter som leverte varer og tjenester til havbruksnæringen, produserte laks og andre oppdrettsarter og var involvert i bearbeiding og eksport.

For å studere samfunnsansvar spurte vi om bedriftene var opptatt av lokale ringvirkninger i form av arbeidsplasser, generering av skatteinntekter, å bruke lokale leverandører og involvering i utviklingen av lokalsamfunnet. Igjen fant vi at havbruksbedriftene var mer opptatt av slike forhold enn i de andre næringene. En forklaring er at havbruksbedriftene ofte har lokal forankring og utstrakt kontakt med lokale aktører.

Lokalt eierskap

Historisk har også lokalt eierskap stått sterkt, selv om dette nå er svekket. Særlig innen lakseoppdrett har det vokst fram børsnoterte selskaper med et internasjonalt eierskap. Havbruksnæringen er imidlertid fortsatt en distriktsnæring med fokus på lokale arbeidsplasser.

Oppsummert viser undersøkelsen at havbruksnæringen har et sterkt miljø- og samfunnsengasjement. Næringens miljøutfordringer kan delvis forklare førstnevnte funn, mens historisk lokal forankring kan forklare det sistnevnte. Lokal forankring ser derfor ut til å være opprettholdt til tross for at næringen har gjennomgått vekst og strukturendringer.

Funnene sier imidlertid ikke noe om næringens konkrete tiltak for natur og samfunn, men er uansett viktige innspill i en debatt som berører bedrifter med høy verdiskapning og høyt bidrag til sysselsetting.

Les hele publikasjonen her.