Tetter kunnskapshull for å få på plass trafikklysregimet

Tidligere i vår fikk fiskeriminister Per Sandberg overlevert rapporten «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjons-områder basert på lakselus som indikator», og denne avdekket flere kunnskapshull på ulike områder.

Les også:Et steg nærmere trafikklyssystemet

Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet (VI) har fått i oppgave å videreføre arbeidet med trafikklyssystemet og blant annet modellere konsekvensen som lakseoppdrett har på villaks, sjøørret og sjørøye. I dette arbeidet involveres mer enn 10 andre forskningsinstitusjoner inklusive NINA.

- Vi vil ha en sentral rolle i arbeidet med å måle og modellere effekten av ulike påslag av lakselus på villfiskbestander. Dette arbeidet vil bli gjort sammen med flere andre forskningsinstitusjoner. I tillegg sitter NINA i styringsgruppa for arbeidet sammen med HI og VI, opplyser Tor Næsje, forskningssjef i NINA til kyst.no.

Han viser til rapporten som i vår ble overlevert til fiskeriministeren, og stadfester at det er behov for mer kunnskap på enkelte områder.

- Som eksempelvis å få en oversikt over bestander av laksefisk langs norskekysten og sårbarheten for disse med hensyn til lakselus. Hvilken kunnskap som trengs og betydningen av dette for en modell, er forskjellig for de ulike artene av villfisk. Generelt er det slik at det er best kunnskap om villaks, deretter sjøørret og sjørøye, legger Næsje til.

- Hvilke prioriteringer har NINA gjort, i vurderingen av hva dere fokuserer på?

- Når vi skal utarbeide de ønskede modellene er det naturlig å starte med den arten man vet mest om, villaksen. Dette er basert på dagens kunnskapsnivå og den stramme tidsrammen for arbeidet.

- Best for villaks

Forskningssjefen påpeker at modellarbeidet har som målsetting å få de viktigste elementene på plass, primært med fokus på villaksen.

- Dette vil resultere i en første-generasjons modell som sannsynligvis vil ha et betydelig forbedringspotensial. I vårt arbeid er det derfor viktig å beskrive hva vi vet med stor sikkerhet, og hva vi er mer usikre på, og hvilke konsekvenser dette vil få for modellenes resultater. Vår rolle, i samarbeid med flere andre viktige institusjoner, er i hovedsak å vurdere konsekvensen av ulikt smittepress på villfiskbestandene.

- Er det realistisk at systemet er på plass til 2017?

- Det er realistisk å få på plass elementene i trafikklyssystemet til våren 2017. Dette er imidlertid betinget av en betydelig innsats fra en rekke forskningsinstitusjoner. Hvor gode modellene blir er det vanskelig å si før jobben er gjort, men den vil sannsynligvis bli best for villaks, konstaterer Næsje.

- Bedrer modeller og overvåkning

Karin Kroon Boxaspen forskningsdirektør fra Havforskningsinstituttet, har tidligere uttalt at de helt klart ikke har midler til å dekke alle hullene.

Les også: Mangler midler til kunnskapshull

Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør for akvakultur ved HI, forteller nå at deres arbeid så langt i hovedsak har gått på å videreutvikle og validere lusemodellen.

- Samt å utvide overvåkningsprogrammet av lus på vill laksefisk og i smoltbur. Framover vil mer av arbeidet fokusere på fordeling av laksefisk i tid og rom langs kysten, sier Taranger til kyst.no.

Forskningsdirektøren viser også til at man i dag har mest kunnskap om laks, og noe mindre om sjøaure og sjørøye.

- Vi har hatt fokus på å kalibrere lusemodellen vår mot smoltburdata. Dette har nå vist en svært god sammenheng i Hardangerfjorden. Neste steg er å ta inn laks, sjøørret og sjørøyebestander i modellen, og validere og kalibrere modellert lusepåslag på disse. Det vil si å kombinere lusemodellen med en laksefiskmodell og å sjekke denne mot observasjoner på vill laksefisk og i smoltbur.

- Lakselusmodellene er rimelig godt utviklet og dokumentert nå, men det gjenstår mye på overlapp mellom lus og laksefisk i tid og rom, samt hvor stor dødelighet dette kan gi på de enkelte bestandene, konstaterer han.

Overvåker foreslåtte produksjonsområder

For havforskningen er fokus på hvor mye lus som treffer på de ville laksefiskene i hvert av de foreslåtte produksjonsområdene, ut fra ulike lakselusmodeller basert på utslippsdata fra oppdrettsanleggene, i fremste rekke.

- Dette blir kombinert med data fra overvåkningsprogrammet for lakselus langs kysten som grunnlag for å vurdere hvor stor sannsynlig effekt lakselus har i de ulike foreslåtte produksjonsområdene. I sommer har alle de foreslåtte produksjonsområdene blitt overvåket med garn-og rusestasjoner for vill laksefisk, samt med postsmoltråling og smoltbur i noen fjorder.

Nå jobber forskerne med data fra 2016, og det er ifølge Taranger for tidlig å si hvor god den totale modellen blir i den første testkjøringen på disse dataene, med tanke på at trafikklyset skal tre i kraft i 2016.

- Men en vil ha et betydelig datagrunnlag for å vurdere lakselus-situasjonen i de ulike foreslåtte produksjonsområdene for 2016. Om dette er godt nok må forvaltningen avgjøre når det er klart, sier Taranger.

- Dersom systemet skulle vært innført på dagens kunnskapsgrunnlag, hvor mye av kysten ville vært rød tror du?

- Dette blir ren spekulasjon og vil først kunne besvares når jobben er gjort, sier Næsje.

- Det er for tidlig å si noe om det nå, sier Taranger.

- Må ha et system som fungerer

Blant annet Sjømat Norge har uttrykt bekymring for at de riktige tingene blir vektlagt i trafikklysregimet, og har påpekt at det er flere usikkerheter i systemet, selv om det er et steg i riktig retning.

Les også: Bedre, men bra nok?

– Slik vi oppfatter dagens lakselusmodeller er ikke de av en sånn art at de kan regulere en så stor og viktig næring som havbruksnæringen. Ettersom modellene er en av pilarene bak stortingsmeldingen må de fungere. Har man ikke et system som virker vil fundamentet falle bort, sier Jon Arne Grøttum fra Sjømat Norge, i en kort kommentar til kyst.no

Foreslår 12 produksjonsområder

I slutten av juni sendte Nærings- og Fiskeridepartementet trafikklysregime på høring. Der foreslår de at det etableres 12 produksjonsområder langs kysten.

- Departementet jobber for fullt med å utarbeide det nye forvaltningsregimet. Fiskeriministeren har allerede varslet at vi tar sikte på at første kapasitetsjustering skal gjøres i 2017, sier Ingrid Daasnes, kommunikasjonssjef for fiskeriministeren i en kort kommentar til kyst.no.

Frist for å inngi høringsuttalelse på denne er 21. september.