Forskningsrådet: Burde vært gitt mer til forskning for omstilling i næringslivet
− Dette er et godt forskningsbudsjett som viser at regjeringen satser på forskning for å løse store samfunnsutfordringer, men det burde vært gitt mer til forskning for omstilling i næringslivet, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet om statsbudsjettet for 2017.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
− Veksten i forskningsbudsjettet følger opp regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Dette er svært positivt, sier Hallén i pressemelding fra Norges forskningsråd .
− Opptrappingsplanene følges og prioriterte temaer som tidligere i perioden har hatt liten vekst, styrkes i 2017-budsjettet. Langtidsplanen skal gi økt forutsigbarhet i satsingen på forskning og jeg leser budsjettforslaget slik at langtidsplanen har gitt tydelige føringer, fortsetter Hallén.
− Med en nominell vekst på 1,9 milliard kroner til forskning er det et sterkt budsjett, men vi må merke oss at en betydelig del av veksten for 2017 går med til å dekke inn kostnadene knyttet til nytt isgående forskningsfartøy og til å kompensere for pris- og lønnsveksten.
Budsjettet følger opp mange av Forskningsrådets prioriteringer og er et uttrykk for at Forskningsrådets har en viktig rolle som forskningspolitisk rådgiver.
Lavutslippssatsing og miljøvennlig energi
− Forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi er en klar prioritering i Langtidsplanen. Det er derfor positivt at regjeringen foreslår en styrket satsningen på forskning knyttet til lavutslippssamfunnet og miljøvennlig energi. Dette er veldig viktig både for klimaet og for å stimulere til en grønn omstilling av næringslivet, sier Hallén.
– Dette er et første skritt mot å oppfylle forpliktelsene om dobling av forskning på miljøvennlig teknologi som ligger i Mission Innovation-avtalen som regjeringen undertegnet i Paris før jul. Signalet om styrket innsats på bioøkonomi er gledelig, men det er beklagelig at regjeringen samtidig reduserer innsatsen til bioenergi, fortsetter Hallén.
Fornyelse av offentlig sektor
− Utvikling og fornyelse av kommunale og offentlige tjenester er en stor utfordring som krever økt forskning, og hvor det i tidligere år har vært satset for lite. Nå styrkes budsjettet for 2017 på disse områdene. Det gjør det mulig å styrke programmet Gode og effektive tjenester, men også å dra i gang en ny satsing på fornyelse og innovasjon i kommunal sektor. Samtidig er dette et område hvor det trengs betydelig opptrapping i årene som kommer for å kunne bygge opp et effektivt kunnskapssystem for innovasjon i offentlig sektor.
Sterkere forskningsmiljøer
− I tråd med opptrappingsmålene i Langtidsplanen gis det mer til avansert vitenskapelig utstyr. Dette er en svært viktig satsing for kvaliteten i norsk forskning. I tillegg styrkes den tematisk uavhengige forskningen gjennom satsingen Toppforsk og Unge forskertalenter. Denne satsingen legger opp til en samfinansiering med forskningsinstitusjonene i det såkalte "Fellesløftet".
Omstilling i næringslivet
− Budsjettet har i de to tidligere årene gitt betydelig vekst til næringsrettet forskning. Årets budsjett er sterkt på målrettet næringslivsforskning innen bioøkonomi, lavutslipp, energi og maritimt. Regjeringen har dessverre ikke funnet plass for vekst på IKT-forskning som er en sentral forutsetning for omstilling.
− Det er positivt at skattefradragsordningen SkatteFUNN styrkes ytterligere. Skattefunnordningen er evaluert positivt og er viktig for å stimulere til forskning og utvikling som vi trenger for å skape omstilling i næringslivet, sier Hallén.
Internasjonalt forskningssamarbeid
− Det er også forslått økt satsing på ordninger som skal mobilisere til økt norsk deltakelse i EUs forskningsprogram Horisont 2020. Dette er i tråd med opptrappingsmålene i Langtidsplanen. Økt internasjonalt forskningssamarbeid blir bare viktigere og viktigere for norsk forskning og norsk næringsliv, sier Hallén.
Petroleumsteknologi
− Regjeringen viderefører tiltakspakken på 100 millioner til utvikling av teknologi innen petroleumsnæringen over Statsbudsjettet for 2017. Ny teknologi og nye løsninger kan gjøre norsk petroleumsnæring mer energieffektiv og senke produksjonskostnadene, sier Hallén. – Det er viktig for petroleumsforskningen i en tid der petroleumsnæringen må kutte både kostnader og utslipp.
Globale utfordringer
− Det ser ikke ut til at Utenriksdepartementet viser tydelig vilje til å finansiere norsk forskning knyttet til den store bistandsinnsatsen. Dette er bekymringsfullt.
