Foreslår både maks- og minstemål på leppefisk
Uttaket av leppefisk som bergnebb og grønngylte har økt i omfang etter at rensefisk er blitt vanligere i merdene. Nå viser forsking fra stipendiat Kim Halvorsen at fisket etter grønngylte er selektivt på både kjønn og størrelse, og at hannene er mest utsatt. Han har imidlertid klekket ut en løsning på hvordan man skal unngå et selektivt fiske.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I norske farvann er det seks arter av leppefisk. Bergnebb og grønngylte er de mest tallrike. Berggylte, gressgylte og rødnebb/ blåstål er mindre tallrike, ifølge Havforskningsinstituttet (HI). Den vanligste fangstmetoden er ved bruk av ruser og teiner, for å ikke skade lusespiser-egenskapen til fisken. I dag er det innført at fluktåpningen på disse skal være 12 mm x 70 mm for at småfisken skal overleve, og en totalkvote som er sesongbasert.
- Hvert år blir mer enn 20 millioner leppefisk fanget og brukt som rensefisk mot lakselus i norske oppdrettsanlegg, stadfester stipendiat Kim Halvorsen på HI til kyst.no, om bakgrunnen for doktogradsarbeidet.
Vil beskytte store fisker
Nå viser funn fra doktorgraden til Halvorsen at minstemålet fører til at en overvekt av hanner i forhold til hunner blir tatt ut.
- Fiskeriet kan bli mindre kjønnselektivt ved å beskytte de største fiskene, fordi hannene når et maksmål tidligere enn hunnene, opplyser forskeren.
Konsekvensen av å endre kjønnsandelen mot for få grønngylte-hanner er ifølge Halvorsen, at det kan bli færre reder og dermed redusere produksjon av neste generasjon larver.
- Berggylte som skifter kjønn er enda mer sårbar for kjønnsselektivt fiske, og bør derfor også ha et maksmål, legger han til.
Derfor foreslår han å benytte en maksstørrelse i tillegg til en minstestørrelse.
- Dette kan begrense kjønnselektivt fiske og kan dermed ha positive effekter på reproduksjon og rekruttering, og kunne "bufre" mot fiskeri-induserte evolusjonære endringer.
Nå håper forskeren på at Fiskeridirektoratet utarbeider et nytt regelverk for å unngå evolusjonære endringer fra fiskeriet.
- For å få unngå å fange selektivt på kjønn så har vi har foreslått maksmål på grønngylte, berggylte og bergnebb til fiskeridirektoratet. Høringen kommer i slutten av februar.
Forskjell på øst og vest
Ifølge studiene til Halvorsen er det forskjell på hannene mellom Vestlandet og Sørlandet, der de vokser raskere og kjønnsmodnes senere i vest.
- Et maksmål er derimot ikke hensiktsmessig på Sørlandskysten hvor vekstforskjellene mellom kjønn er mindre.
De økte kjønnsforskjellene på Vestlandet forklarer forskeren at sannsynligvis er relatert til høyere bestandstetthet, som igjen fører til at hannene må konkurrere hardere for å vinne kampen om territorier for redebygging.
- Under slike forhold er det sannsynligvis hannene som vokser raskt og utsetter kjønnsmodning som har best sjanse til å reprodusere seg.
Hanner mest utsatt
I en annen studie, fant Halvorsen at hannene, uavhengig av kroppsstørrelse, har større sannsynlighet for å bli fanget i fiskeriet enn hunner.
- Dette indikerer at det er hannenes territorielle atferd eller høyere vekstrate som fører til økt tiltrekning til teinene.
Halvorsen mener resultatet fra de to studiene demonstrerer at variasjon mellom kjønn i livshistorietrekk og atferd bør undersøkes og tas hensyn til i forvaltningen i større grad enn hva som nå er vanlig for de fleste kommersielle fiskearter.
- Kim Halvorsen disputerer ved Universitetet i Oslo, 27. jan. 2017 13:15 i Nucleus, Bikuben, Kristine Bonnevies hus
