Gir økt – og enkel tilgang på mat
HI-forskere har filmet havbunnen i områder med oppdrettsanlegg. Målet er å finne ut hvordan fisk og krepsdyr oppfører seg når de får maten «servert».
– Torsk og sei tiltrekkes oppdrettsanlegg og spiser restefôr, det vet vi allerede. Nå har vi sett på hvordan andre arter oppfører seg i fjorder hvor det er oppdrett, forteller havforsker Katherine Dunlop ved Havforskningsinstituttet, i en sak publisert på deres nettside.
Sammen med andre forskere har Dunlop gjennomført videoundersøkelser på havbunnen rundt syv oppdrettsanlegg, fire i Finnmark og tre rundt Frøya i Trøndelag.
– Vi har sett på hvor ulike bunnfisk og krepsdyr oppholder seg i forhold til oppdrettsanlegget, gjennom å overvåke områder 50–600 meter unna anleggene. Noen arter trekker nært anlegg for å spise lett tilgjengelig mat, mens andre holder seg på avstand, forklarer Dunlop.
Komplekse kystøkosystemer
I studien har forskerne fokusert på hvordan endringer på bunnen rundt oppdrettsanlegg påvirker hvilke arter som er i nærheten? «Hvem er hvor?», rett og slett.
– Spillfôr og fiskebæsj fra oppdrettsanlegg gir økt – og enkel tilgang på mat, noe mange bunnfisk setter pris på. Det påvirker ikke bare hvor fisken oppholder seg. Tilgang på «fastfood» gjør at fisken spiser mindre vanlig mat, noe som vil påvirke hele næringskjeden i et område, forklarer Dunlop.
Slik endringer på havbunnen, kan føre til endringer i hvilke og hvor mange arter som finnes fjordøkosystemet, noe som kan ha betydning for fiskeriet langs kysten.
– Effekt av oppdrett på kystøkosystemet er kompleks og kan variere mye. Vi må se på alle ledd i næringskjeden for å forstå konsekvensene. Det er heldigvis en tankegang som flere er opptatt av nå, sier Dunlop.
Saken fortsetter under.
Havbunnen – minutt for minutt
Forskerne har filmet havbunnen med kamerasleder og bruker agn for effektivt å tiltrekke seg dyrelivet nært lakseanleggene.
– Jo lenger unna et anlegg vi kom, jo mindre restemat var det å finne på havbunnen. Fra 10 til 150 meter fra merdene er det mye smådyr og mark i bunnen, og der fant vi mye taskekrabbe og rødspette, forteller Dunlop.
Men det er ikke alle på havets bunn som kommer til duk og dekket bord:
– Andre arter som leppefisken rødnebb og eremittkreps holdt seg langt unna, mer enn 600 meter fra anleggene.
Påvirker fiskeri
Ettersom tilfanget av fiskeoppdrett langs kysten har økt, øker også konkurransen om tilgangen til ressursene i havet, både fra fiskeindustrien og fiskeoppdrettsindustrien.
Studien viser hvordan oppdrettsanlegg kan få kommersielt verdifulle arter til å endre sine oppholdssteder lokalt.
– Det har betydning for fiskere som er avhengige av disse dyrene i fangsten sin, særlig i områder med mange fiskeoppdrettsanlegg, avslutter Dunlop.
Referanse:
Dunlop K, Strammer I and Keeley N (2024). Attraction and avoidance of wild demersal fish and crustaceans to open-net aquaculture pens resolved by baited and towed underwater camera surveys. Front. Mar. Sci. 11:1400195.
Lenke: doi.org/10.3389/fmars.2024.1400195