Jobber med avlsprosjekt for nytt oppdrettseventyr

I Hamar arbeider Karina Hauge Johansen som forsker og prosjektleder for avlsprogrammet «Arctic Red», som er utvikles på Arktisk Røye (Salvelinus alpinus). Programmet har som målsetningen å avle frem røye som er bedre tilpasset oppdrett og det markedet ønsker. Per i dag ligger Norge bak både Island og Sverige, når det gjelder produksjonvolum og avl på fisken.

Liten produksjon i dag

Ifølge Johansen har produksjonen av røye sunket de siste årene.

- Ifølge statistikken har produksjonen vært synkende de siste årene, og ligger nå på skarve 250 tonn i året. Men det er godt mulig at det er mye som ikke blir registrert, da det er flere som fisker villrøye og produserer diverse lokale produkter, forklarer forskeren til kyst.no.

Hun viser så til at produksjonen i Norge er lav i forhold til våre nærmeste naboer, Sverige og Island. Forskeren mener det er forbundet med at de har kommet lenger med avlsprogrammene sine.

- Sverige og Island har allerede hatt avlsprogram lenge, så de produserer henholdsvis 1650 tonn og 7000 tonn. Island sitt avlsprogram er på sjette generasjon og startet i 1990, mens Sveriges er på åttende generasjon og startet i 1982. Island sin røye er imidlertid litt annerledes enn den norske, og det har vært anbefalt å ikke mikse verken islandsk eller svalbardrøye inn med norske populasjoner.

Ifølge Karina er avlsarbeidet viktig fordi potensielle oppdrettere ikke får tak i nok røyemateriale selv.

- Vi trenger fisk med god nok genetikk for vekst og kjøttkvalitet, men ingen har ressurser alene til å drive et avlsprogram. Å kunne selge rogn og yngel fra en genetisk forbedret linje er grunnpilaren i effektivt oppdrett i industriell skala, understreker hun.

I dag drives det hovedsakelig oppdrett av den Arktiske Røyen i småskala gjennomstrømsanlegg, men noen har også prøvd seg med annen teknologi.

- To oppdrettere i Norge bruker merdanlegg med enten brakkvann eller ferskvann. Noen har prøvd seg på RAS-anlegg, men dette er vanskelig å forsvare økonomisk om fisken ikke kommer opp i en viss størrelse. Derfor har det vært flere konkurser de siste årene.

-Det som er vanskelig med røye er at den enda er ganske ukjent for mange, og en må derfor bruke en god del tid på å bygge opp markedet og skaffe de riktige kundene, helst under samme merkevare slik at flere oppdrettere kan jobbe sammen, litt som et samvirke. Siden den i Norge ikke enda er avlet på vokser den også noe seint, noe som krever fleksibilitet og god effektivitet i anlegget, forklarer hun.

- Må bygge opp næringen

Utfordringen med avlsarbeidet i dag er at næringen er så liten, og at den må bygges opp samtidig for å kunne økonomisk forsvare avlsarbeidet, poengterer forskeren.

- En må begynne veldig enkelt og i det små, og utvide avlsarbeidet etter hvert som etterspørsel etter rogn og yngel øker. Det er også en utfordring at røya har så ekstrem fenotypisk plastisitet (red.adm: kan lett endre seg uten å endre arvestoffet). Den endrer også utseende og atferd i stor grad ut fra miljøpåvirkninger, så det er utrolig viktig å standardisere miljøet slik at alle fiskene utvikler seg i samme retning.

- Bare da kan man skille ut miljøeffekter fra de genetiske effektene og vite hvilke fisker som vil bli de beste stamforeldrene, konkluderer prosjektlederen.

Avlsprogrammet har samlet inn røye fra bestander i hele Norge, og nå etableres den såkalte null-generasjonen.

- Vi har grupper med fisk fra flere lokasjoner nå så vi driver datainnsamling på tilvekst og slikt, for å se om det er en populasjon som skiller seg ut. Men mest sannsynlig vil vi velge de beste individene fra alle populasjonene slik at «generasjon null» vil ha stor genetisk variasjon og lite slektskap innbyrdes.

Lysstyrings-regime til røyen har de ikke fått på plass enda, men den produseres med stabilt grunnvann på seks til sju grader hele året.

- Det er enda så tidlig i oppstartfasen at vi ikke har begynt å planlegge lysstyring ennå, sier hun.

Røya de har i produksjon er mellom 15-20 gram nå.

- Den er ikke kjønnsmoden før i 2018/2019 når den er tre eller fire år gammel. Når vi etter hvert ser hvordan genetikken utspiller seg, og vi får oversikt over fisken så kommer vi til å lage ulike grupper med lysstyring. Da får vi til to rogninnsett i året for produsentene til å begynne med. Uavlet røye har såpass stor spredning i veksten at jeg tror det vil være nok inntil de blir mer synkroniserte

Avlsprogrammet er et forskningsprosjekt, men det skal skilles ut i et eget selskap etterhvert. Programmet finansieres delvis av Regionalt forskningsfond Innlandet, og av Hedmark Kunnskapspark.

- I tillegg kommer egeninnsats fra oppdrettere, norsk røyeforum og andre samarbeidspartnere, informerer prosjektlederen.

Johansen tror på en god fremtid for oppdrett av røye i Norge.

- Norge er fremst på fisk og oppdrettsteknologi, og innehar kompetansen og markedslogistikken som trengs. Røye er en fantastisk luksuriøs fisk som er lett å like og som gir en høyere betalingsvillighet. Ikke minst er den enkel å ha i oppdrett og utrolig robust og lite mottakelig for sykdom. Dessuten er sjømatforbruket økende, samtidig som det generelle matbehovet i verden øker, og mange bønder sitter på arealer med god vanntilgang som egner seg. Et RAS anlegg produserer utrolig store mengder biomasse på et veldig lite område.