Alger er viktige i nedbrytingen av hydrogenperoksid i sjø
En studie av ni forskjellige marine planteplankton og cyanobakterier viser at evnen til å bryte ned hydrogenperoksid er et nokså vanlig fenomen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det er en pågående diskusjon rundt fortynning og nedbrytningstiden til hydrogenperoksid. Feltforsøk utført av Fagereng viser rask nedbrytning etter utslipp fra merd. Havforskningsinstituttet skal i løpet av høsten gjennomføre nye undersøkelser på halveringstid, og i tillegg jobber de sammen med Akvaplan Niva med å modellere spredning og fortynningen av kjemikaliene etter at de er sluppet ut i naturen.
Kyst.no har blitt gjort oppmerksom på en vitenskapelig artikkel som omhandler planteplankton og cyanobakteriers evne til å bryte ned hydrogenperoksid. Artikkelen er publisert i Oceanologica Acta, april 2003, og er skrevet av Wong, Dunstan og Kim.
Artikkelen forklarer at det er flere kilder til naturlig hydrogenperoksid i havet, hvor de største er fotokjemisk produksjon, atmosfærisk avsetning og biologisk produksjon. Selv ved sin naturlige konsentrasjon kan hydrogenperoksid påvirke det marine økosystem indirekte ved å modifisere sporstoffer. Hydrogenperoksid har både oksiderende og reduserende egenskaper, avhengig av pH, skriver forfatterne.
Tilsatte hydrogenperoksid og målte nedbrytning
Hydrogenperoksid blir også absorbert av reservoarer, men disse er ikke like godt studert som kildene. Likevel har biologisk mediert nedbrytning lenge vært antatt å være en viktig faktor, refereres det til i artikkelen. Wong og medforfattere isolerte ni algearter, disse var en cyanobakterie: Synechococcus sp., tre kiselalger: Chaetoceros simplex, Thalassiosira oceanica og Skeletonema costatum, to prymnesiophytes, Pleurochrysis carterae og Isochrysis galbana, en prasinophyte, Tetraselmis sp., en grønnalge, Dunaliella tertiolecta, og en dinoflagellat, Amphidinium carterae.
Wong og kollegaene isolerte og høstet celler av planteplankton og cyanobakterier til eksperimentet. Deretter ble cellene konsentrert og vasket, og oppbevart i inkuberingsflasker. Eksperimentet ble utført i et svakt belyst rom hvor temperaturen var 23oC. 900 nM hydrogenperoksid ble tilsatt kulturene og nedbrytningen ble målt.
Bryter ned hydrogenperoksid
Resultatet fra studien viser at konsentrasjonen av hydrogenperoksid sank over tid, og at samtlige av planteplanton og cyanobakterier var i stand til å bryte ned hydrogenperoksid i mørket. Likevel var Synechococcus sp. og S. costatum mest effektive, mens P. carterae and D. tertiolecta var minst effektiv på nedbrytning, ifølge Wongs studier.
Konklusjonen er at disse planteplankton og cyanobakterier eksisterer i en rekke marine miljø, noe som indikerer at nedbrytning av hydrogenperoksid i mørke er et vanlig fenomen i havene. To primære faktorer som styrer nedbrytningshastigheten er konsentrasjonen av hydrogenperoksid og biomassen, skriver Wong. Økt saltholdighet, temperatur, tilstedeværelse av lys og uttømming av næringsstoffer kan alle forsterke nedbrytningen av hydrogenperoksid, i følge artikkelen.
