Norsk strømmodell blir viktig i Kina
Kina effektiviserer akvakulturnæringen, og gir plass til turisme, rekreasjon og beskyttelse av kysthabitater. Norsk forskning kan bli en sentral bidragsyter i den omfattende endringsprosessen, melder Havforskningsinstituttet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Asia står for nesten 90 prosent av akvakulturproduksjonen i verden, og her ligger Kina i tet med en andel på over 60 prosent.
Fjerner oppdrettsanlegg
Kina og Norge produserer nesten like mye fisk langs kysten – over 1 million tonn årlig. I tillegg dyrker kineserne 25 millioner tonn skjell og tare. Nå satser de tungt på reiseliv, og det betyr at oppdrettsnæringen må konkurrere om plassen på kysten. Det skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding.
– Bare de siste årene er oppdrettsnæringen helt borte fra store områder langs kysten, hvor det er sanert og tilrettelagt for turister og rekreasjon. Kineserne er også i økende grad opptatt av å gjenopprette de opprinnelige kysthabitatene, forteller Øivind Strand i pressemeldingen. Han er forsker på Havforskningsinstituttet, og har samarbeidet med kinesiske forskningsmiljøer siden 1995.
Økt produksjon på samme areal?
Kina har nå satt et tak på 22 000 kvadratkilometer for akvakulturareal i kystsonen. Det tilsvarer arealet som er i bruk i dag. Økt produksjon av fisk, skjell og tare må derfor komme fra bedre utnyttelse av kystarealet, offshore- eller landbaserte anlegg. Nylig møtte Øivind Strand og norske og europeiske kollegaer kinesiske forskere, planleggere og industriaktører i Rongcheng ved Sungobukten – trolig verdens mest intensive produksjonsområde for tare og skjell. Tema for seminaret var hvordan norsk, europeisk og kinesisk akvakulturforskning og -forvaltning kan samarbeide for å få til effektiviseringen.
Langvarig norsk-kinesisk samarbeid
Havforskningsinstituttet og Yellow Sea Fisheries Research Institute (YSFRI) i Qingdao har samarbeidet siden 1980-årene, og i senere tid har det handlet mye om akvakultur. Prosjektet «Environment and Aquaculture Governance» har fokus på verktøy for planlegging og overvåkning, som skal sikre god lokalisering og arealbruk, modellering, integrert multitrofisk akvakultur og skjellfysiologi. Det nyeste i samarbeidet er utviklingen av Yellow Sea Model (en kinesisk versjon av den norske strømmodellen NorKyst800).
Kamskjell, tare og offshore akvakultur
Den kinesiske strømmodellen skal sørge for best mulig lokalisering av havbeite med kamskjell ved Zhangzi øyene nord i Gulehavet. Strømmodellen blir også brukt til å finne optimal fordeling av tare og skjell i Sungobukten, og er dessuten nevnt i forbindelse med offshore akvakultur i Kina.
– På sikt kan de ulike erfaringene som kineserne gjør med strømmodellene bli nyttige også for vår modellvirksomhet hjemme i Norge, sier Øivind Strand.
Mer norsk eksport
Beslutningsstøtteverktøyet SinoAkvaVis er testet for Zhangzi øyene nord i Gulehavet, og videreutvikles nå gjennom et EU-prosjekt (AquaSpace). Kinesernes egen version skal utvikles for Sungobukten.
MOM-overvåkning av bunnmiljø (MOM står for matfiskanlegg-overvåking-modellering) fra norsk akvakulturforvaltning, ble testet i Sungobukten for 10 år siden. Nye undersøkelser viser langtidsendringer i påvirkningen fra tare- og skjelldyrking. Funnene er høyst relevante for en eventuell oppskalert tare- og skjelldyrking i Norge.
Industrien benytter forskningen
I Kina er kommunikasjons- og beslutningsprosessene mellom forskning, industri og myndigheter svært ulikt det vi er vant med i Norge. Noen store selskaper er imidlertid tungt involvert i akvakulturforskningen. Det gjelder blant annet forskningssenteret Sea-ranching Research Center som gir råd om havbeitet med kamskjell ved Zhangzi øyene.
– På seminaret ble det blant annet konkludert med at dersom industrien tar i bruk våre resultater og verktøy, kan det påvirke hvordan kinesiske myndigheter velger å endre akvakulturproduksjonen og bruken av kystsonen, sier Øivind Strand.
