Tare tar av i Møre og Romsdal

Det var helt fullt i salen da Møre og Romsdal fylkeskommune holdt seminar om storskala taredyrking av makroalger i Kristiansund forrige uke. 130 deltagere fra næringslivet, kommuner, departement, utdanning og forsking møtte opp og deltok i dialogseminaret. Hovedfokuset var på en ny rapport fra Sintef fiskeri og havbruk som utredet mulighetene for storskala dyrkning på Mørekysten.

Mørekysten er godt egnet

Rapporten ble bestilt og finansiert av fylkeskommunen og tok for seg fire makroalger som man finner langs kysten; sukkertare, butare, fingertare og søl. Deretter ble vekstvilkårene til algene og miljøforholdene simulert i en modell, og konklusjonen er klar.

- Det er svært gode muligheter for dyrking av makroalger i stor skala her, både når det gjelder volum, areal og andre vekstbetingelser. De beste områdene for dyrking er utenfor sokkelen, på grunn av de stabile temperaturene og næringsinnholdet, sa Jorunn Skjermo, en av hovedforfatterne på rapporten fra Sintef fiskeri og havbruk i en oppsummering på fylkeskommunens hjemmeider.

Selv om det kom frem i rapporten til at det kan produseres rundt 200 tonn tare i året utenfor Mørekysten, er seniorforskeren også klar på at det er utfordringer.

- De største utfordringene er å finne tekniske løsninger for å høste, prosessere og konservere taren. Det er et kort innhøstningsvindu, fra øyeblikket taren blir høsta til den er tørka, sier Skjermo.

Utfordret lokalt næringsliv

Rebekka Varne er rådgiver på akvakultur i Møre og Romsdal fylkeskommune og har en doktorgrad i marinbiologi. Hun mener Møre og Romsdal stiller ekstra sterkt som fylke for taredyrking.

- Med seminaret har vi utfordra lokalt næringsliv. I Møre og Romsdal har vi lang tradisjon for tørking av fisk og utvikling av tekniske løysingar til ulike operasjonar.  Vi har mange innovative biomarine bedrifter som kan bidra med nye løysingar, og no vonar vi at vi har sådd ei spire til noko som kan vekse seg stort, seier Rebekka Varne, rådgivar på akvakultur i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Både Skretting og GC Rieber signaliserte under seminaret at de var positive til å bruke råstoffet fra alger i deres produksjon. Det kreves imidlertid store områder for å dyrke tang og tare, men det er det nok av hevder Varne.

- Det vi ikkje visste, var at dei fysiske forholda er betre og meir stabile rett utanfor sokkelen. Møre og Romsdal er perfekt plassert med kort avstand til sokkelen,  dermed ligg alt til rette for å starte opp med prøvedyrking, sier Varne.

Neste steg er ifølge rådgiveren å organisere et pilotprosjekt for å teste taredyrking i røffe forhold.

• Les hele rapporten fra Sintef her.