Havbruksnæringen doblet forskningsfinansiering

I henhold til en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, studier og utdanning (NIFU), ble det i Norge brukt 4,7 milliarder kroner til marin forskning og utvikling i 2015. Samtidig doblet næringslivet finansieringen til marin forskning, primært til havbruksnæringen mellom 2013 og 2015. Av de 2,3 milliarder kroner som ble rapportert inn til havbruksforskning, finansierte næringslivet mer enn halvparten, rundt 1,2 milliarder kroner.

En av de største forskningsinstitusjonene innen havbruksforskning, som også mottok betydelig finansiering, var Universitet i Bergen (UiB).

Hovedsakelig positivt

Instituttleder Ørjan Totland ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen, sier den økte finansieringen fra næringslivet er positiv.

- Fra Institutt for biologi sitt ståsted er vi tungt inne i forskning som er relevant for næringen, da er det også naturlig at de stiller med finansiering, mener Totland.

Han nevner blant annet Lakselussenteret (SLRC), Centre for Sustainable Aquaculture Innovations (CSAI), og andre enkeltprosjekter som eksempler på arbeid som er høyst relevant for havbruksnæringen.

- Vi kunne gjerne hatt enda mer finansiering fra næringen, legger han til.

På institutt for biologi tilbys det en rekke utdannelser mot havbruksnæringen, blant annet profesjonsstudie innen fiskehelse, en ny sivilingeniør-linje innen havbruk og sjømat, samt en havbruksbiologi-linje.

- Disse hadde vi heller ikke hatt dersom det ikke var for kompetanse- og kunnskapsbehovene innen havbruk- og oppdrettsnæringen, påpeker han.

Kan gå ut over forskningen

På spørsmål om hvilke utfordringer næringsfinansiert forskning gir, er Totland klar på at det potensielt er visse utfordringer.

- Det vil jo være en risiko for at næringen overstyrer, og kan kontrollerer publisering av resultater.

Når forskningsinstitusjonene inngår finansieringssamarbeid, inngås det imidlertid en kontrakt.

- Om det da stilles krav til publisering som går på bekostning av forskernes akademiske frihet, sier universitet nei - da vil vi ikke ha de pengene, fastslår han.

Han sier universitet har klare retningslinjer sentralt, som går på forskernes akademiske frihet, uavhengig om det gagner et selskap eller en næring.

- Det er ikke lov til å bli med på en sånn kontrakt dersom våre krav til frihet ikke blir møtt.

Hans erfaring er at de ikke har opplevd problemer med dette.

- Til tross for kravene vi stiller, så har vi et utstrakt samarbeid med næringen.

Kan formes av finansieringen

Likevel er forsknings- og utdanningsinstitusjoner som UiB til en viss grad underfinansiert, og er avhengig av andre finansieringskilder til blant annet lønn, ifølge instituttlederen.

- Instituttet er avhengig av forskingsrådet og næringen for å drive den aktiviteten vi har. Da er det selvfølgelig at enkelte områder er mer relevant for næringssamarbeid enn andre.

Enten finansieringen er fra forskningsrådet direkte eller en samarbeidspartner i næringen, så påvirker det instituttets økonomi. Over tid kan dermed den faglige profilen endres mot områder som er næringsrelevante, ifølge Totland.

- Og det vil påvirke hvilke fagområder vi har lønnsmidler til ansatte.

- Hvis vi bare løper etter penger så vil det føre til en endring av den faglige profilen.

Det mener han kan være et problem i fremtiden, dersom næringens kunnskapsbehov er i en forbigående fase.

- Da kan man ende opp med å ha bygget opp kompetanse på et område som ikke lenger er relevant.

Totland mener imidlertid at det er lite sannsynlig at det vil være tilfellet når det gjelder den kompetansen instituttet hans har bygget opp innen marinbiologi generelt og fiskeri, havbruk og fiskehelse spesielt.