Forbereder seg på flere arter i havbruk

Det er fortsatt under to millioner torsk i oppdrett i Norge, men tallet er økende. I tillegg snuser næringen på oppdrett av andre aktuelle arter.

Elisabeth Ytteborg er fiskehelseforsker, og har ledet et prosjekt der hun og kollegaer har utviklet verktøy for å sammenligne hvordan stressende miljø påvirker det ytre immunforsvaret til torsk, laks og rognkjeks. Verktøyene de har utviklet er såkalte in vitro-modeller, som er dyrking av celler fra ulike organer som skinn og nese fra fisk.

Med disse verktøyene kan fisken indirekte fortelle forskerne hvordan den håndterer utfordringene den møter i en merd, som for eksempel temperaturendring eller kjemiske midler.

Sykdom kan komme til å øke

Bakteriesykdommer kan øke i omfang med høyere vanntemperatur som følge av klimaforandringer. Samtidig trives de fleste oppdrettsarter i Norge dårlig ved høy temperatur.

- Vi trenger mer kunnskap om temperatur og fiskens motstandsdyktighet. Her kan vi komme langt med å bruke cellemodeller, sier Ytteborg.

Vi må utvikle godt verktøy også for andre arter enn laks

Nofima har drevet det nasjonale avlsprogrammet for torsk i 20 år og kunnskapen som skapes bør overføres til andre aktuelle arter i norsk akvakultur.

- Med klimaforandringene kommer nye utfordringer knyttet til fiskens helse. Det er et felt som til nå har vært lite prioritert, sier Lill-Heidi Johansen, fiskehelseansvarlig i det nasjonale torskeavlsprogrammet.

- Vi må fylle opp verktøykassen bedre slik at vi er forberedt på å møte helseutfordringer som måtte komme, også på andre arter enn torsk og laks, sier hun.

Nofimas modeller skal brukes i forskningen for industrien, og utvikles videre. Ved å bruke cellemodeller kan forskerne få verdifull informasjon uten å bruke flere dyr i forsøk. Nofima-forskerne fikk dyreforsøksprisen (Norecopas 3R-pris) for dette arbeidet med å utvikle alternativer til dyr i forsøk i 2021.

• For mer info, kontakt: Forsker Elisabeth Ytteborg og forsker Lill Heidi Johansen, Nofima