Proteiner med potensial
Mange aktører i de matproduserende næringene utnytter i dag restråstoff fra fiskeri, oppdrett og kjøttproduksjon, men det gir ofte lav økonomisk gevinst. Dette råstoffet har et større potensial. ‒ I fremtiden snakker vi om dette som råstoff, ikke restråstoff, sier Nofima-forsker.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Nofima forsker på hvordan industrien kan utnytte restråstoff og øke verdien gjennom bioprosessering, og samtidig redusere tap av verdifulle næringsstoffer som kan brukes til fôr og mat. La oss ta proteiner som eksempel.
I utgangspunktet har proteinene i nyslaktet fisk eller dyr topp kvalitet. For å utnytte potensialet i disse etter at filetene er tatt ut, må restråstoffet behandles riktig. I tillegg må prosessen med å ta ut proteinene fra skrotten være optimal. En av disse prosessene kalles enzymatisk hydrolyse. For å vite om prosessen er optimal, må den måles, og sluttproduktet må ha riktige egenskaper, blant annet smak.
Med topp kvalitet på sluttproduktet, vil mer av restråstoffet kunne gå til menneskeføde og bedre betalte markeder. Dersom sluttproduktet inneholder bioaktive stoffer, kan vi undersøke om det kan brukes i fôr, helsekost eller medisin. Mye forskning gjenstår, men Nofima har forskningsresultater å vise til.
Enzymene skreddersyr produktet
I en enzymatisk hydrolyse er enzym nøkkelen for å åpne opp proteinstrukturen og spalte proteinene. Forskerne velger enzymer ut fra hva slags produkter de ønsker.
‒ Ved å bruke enzymer, som fungerer som små biologiske sakser, kan man klippe opp proteinene som finnes i restråstoffet til mindre peptider. Disse peptidene løser seg lettere i vann og er derfor lettere å utnytte til produkter som kosttilskudd, supper og barnemat, enn det intakte proteinet, forklarer Tone Aspevik.
Hun tok doktorgrad på optimalisering av enzymatisk hydrolyseprosess i 2016. Aspevik gjennomførte en systematisk studie for å finne hvilke enzymer og prosessbetingelser som gir ok smak, til lavest mulig kostnader. Produktet hun lagde var proteinpulver av avskjær fra laks. Kunnskapen fra dette arbeidet er nå åpent tilgjengelig for industrien å bruke.
Kvalitetsmåling underveis
En viktig del av løsningen for å få god kvalitet på sluttproduktet er å ha analysemetoder som gir bedre kontinuerlig kontroll av proteinkvaliteten.
Nofima-forskere, med forsker Nils Kristian Afseth i spissen, har utviklet en helt ny og lovende analysemetode basert på såkalt spektroskopisk teknologi. Dette er teknologi hvor de ved hjelp av lys måler kjemisk innhold i prøven uten å forstyrre verken prosessen eller råvaren.
Ved hjelp av denne teknologien undersøker forskerne hvordan proteinstrukturen og kjedelengdene endrer seg. Det har vært viktig for forskerne å øke forståelsen av hva som faktisk skjer under den enzymatiske hydrolysen.
– Forskjellen mellom vår metode og dagens metoder er at metoden vi arbeider med gjør det mulig å verifisere kvaliteten allerede i produksjonsøyeblikket. På denne måten kan industripartnerne kontinuerlig justere prosessen og dermed få et produkt med optimal produktkvalitet og maksimalt utbytte, påpeker Afseth.
For å kunne finne frem til de til enhver tid best egnede peptidene, jobber Nofimas forskere tverrfaglig. Nofima etablerte i 2016 et tverrfaglig samarbeid i en egenfinansiert forskningssatsing innen sirkulær bioøkonomi. Satsingen kalles PepTek, og ledes av Ragnhild Dragøy Whitaker, forskningsleder i marin bioteknologi.
‒ Vi ser store muligheter for økt utnyttelse og økonomisk lønnsomhet ved å bearbeide avskjær til toppkvalitets protein. Derfor snakker vi i fremtiden om dette som råstoff, ikke restråstoff, avslutter Afseth.
