Slik har utviklingen vært for laks og sjøørret på Vestlandet

Situasjonen har vært kritisk og uavklart for mange lakse- og sjøaurebestander på Vestlandet over lengre tid. Dette gjelder særlig bestandene i Hardangerfjorden, der mange viktige laksevassdrag har vært stengt for laksefiske siden årtusenskiftet.

Forskere i Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) i Norce dykker hver høst i 56 lakseelver for å telle antall gytefisk. Det har de gjort siden 2004. Dette betyr at datagrunnlaget for analysen unikt – og den nye rapporten gir flere tydelige svar:

- Det er signifikante forskjeller i mengden laks i de ulike fjordsystemene. Innsig (av laks) i forhold til elvestørrelse/areal var lavest i elvene i Hardangerfjorden, og høyest i elvene i Ryfylke, sier forsker Helge Skoglund, som har ledet arbeidet med rapporten.

Høyere press på laksesmolt i indre fjorder

Rapporten viser at elvene i de indre delene av fjordsystemene har lavere innsig av laks per hektar elveareal sammenliknet med elvene med kortere avstand til kysten.

- Et sannsynlig bidrag til denne situasjonen er at laksesmolt fra de indre elvene har en lengre oppholdstid i fjordene og dermed utsettes for økt dødelighet som følge av høyere infeksjonspress fra lakselus, sier Skoglund.

Rapporten viser en generell økning i innsiget av laks til vestlandselvene i perioden 2011-2018, sammenliknet med perioden 2004-2010.

- Årsaken til denne endringen er trolig bedrede forhold for vekst og overlevelse i havområdene. Til tross for denne økningen er innsiget av laks fortsatt lavt i et historisk perspektiv, og flere av de aktuelle elvene i Hardanger er fortsatt stengt for fiske - og har fortsatt ikke et høstbart overskudd, sier Skoglund.

Sjøøret – større forskjeller sammenlignet med laks

Sjøørretbestandene synes å ha større lokale og regionale forskjeller i utviklingstrend sammenliknet med laksen. Totalt sett var det klart flere elver som hadde en negativ enn positiv utvikling i sjøørretinnsig i løpet av perioden, viser rapporten fra LFI.

Men i Hardangerfjorden er det faktisk registrert en økning i sjøørretbestandene i flere av de indre vassdragene, og særlig i Eidfjordvassdraget og Sima.

I vassdragene i midtre og ytre del av Hardangerfjorden er sjøørretbestandene generelt lavere, og har enten hatt en negativ utvikling (bla. Hattebergselva og Omvikedalselva), eller vært stabilt lave gjennom undersøkelsesperioden.

Trolig på et historisk lavt nivå

I perioden 2004-2018, da tellingene har foregått, har sjøoverlevelse og innsig av både laks og sjøørret i mange av Vestlandselvene trolig har vært på et lavt nivå historisk sett, mener forskningsleder Bjørn Barlaup i LFI.

Les hele rapporten her: Gytefisktelling av laks og sjøaure på Vestlandet – status og utvikling i perioden 2004-2018.