Nordfjord Forsøksstasjon tester ut fermenterte fôrråvarer til laks
Fermentering er en kulinarisk megatrend, og stadig flere bytter ut den sprøstekte løken på pølsa med asiatisk kimchi. Nå kan også laksen bli hipster.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Bruken av vegetabilske råvarer i laksefôr har økt dramatisk, og Nordfjord Forsøksstasjon har over flere år testet ut påvirkningen disse råvarene har på fiskens helse, og tarmhelsen spesielt, melder de i en pressemelding.
Forsøkene, gjennomført i samarbeid med Veterinærinstituttet, NMBU, Fishguard og fôrprodusenten Polarfeed, viser at laks fôret med mye vegetabilske proteiner får kronisk betennelse i tarmen, og at endringer i tarmen viser seg relativt raskt.
- Etter cirka 1,5 år i sjø ser vi mer alvorlige forandringer. Forsøkenes referansegrupper har vært fisk fôret med høy andel av fiskemel, og vi ser at disse gruppene har langt bedre tarmhelse, bedre tilvekst og lavere fôrfaktor, opplyses det.
Fôrindustriens ønske om å gjøre seg uavhengig av knappe marine fôrressurser har altså hatt sin pris for laksens helse og velferd. Nordfjord Forsøksstasjon har nå innledet forsøk med sikte på å gjøre de vegetabilske råvarene mer «spiselige» for fisken ved å fermentere de vegetabilske proteinene før de tilsettes fôret. Fermenteringen utføres av et dansk selskap som har utviklet denne teknikken over en årrekke. Selskapet har testet råvarene ut på gris og fjørfe, som får økt overlevelse og bedre tilvekst.
Ifølge Stig Bakke ved Nordfjord Forsøksstasjon er fermentert soya den første råvaren som introduseres, ettersom denne allerede har vært testet ut i en småskala basisstudium på laks (Refstie og medarbeidere, 2005).
- Forsøkene er startet opp på 2018-generasjonen og de første resultatene er forventet å komme utover sommeren og høsten i år. I de neste forsøkene vil vi se på mer lokale råvarer som fermentert rapsmel og taremel. Imidlertid vil vi, før dette kan brukes i storskala, gjøre basisstudier i mindre skala ved NMBU på Ås i perioden mars - mai 2019. Det vil bli undersøkt fordøyelighet av raps før og etter fermentering og av blandingen raps og tare, sier han.
- Bakgrunnen for å inkludere tare, er blant annet at raps kan være problematisk på grunn av stoffer som hemmer jodopptak. Det lages derfor en blanding av fermentert raps og tare, som har høyt jodinnhold. Tare kan være tungt fordøyelig, men fermenteringsprosessen skal gjøre denne råvaren mer tilgjengelig for fisken. Hvis basisforsøkene viser gode nok resultater, vil vi starte langtidsforsøk, sier Bakke.
Næringen bruker store mengder rapsolje i dag, og rapsmel er et biprodukt av denne produksjonen. Jim Olaisen i Polarfeed håper forsøkene kan bidra til å identifisere nye vegetabilske fôrråvarer som laksen kan nyttiggjøre seg uten å oppleve negative helseeffekter.
- Vi mener det er svært viktig å få testet ut lokale råvarer som eksempelvis raps- og tangmel. En framtidsrettet matproduksjon er avhengig av at vi utnytter ressursene på en god måte, og samtidig ikke går på akkord med helsen til produksjonsdyrene våre, sier han.