Forskningsrådet påpeker at mye av kunnskapen om laksens ernæringsbehov stammer fra forsøk utført under nær optimale betingelser, med hovedsakelig marine ingredienser i fôret. Nå ønsker man bl.a. å fremskaffe grunnleggende kunnskap om sammensetningen av fremtidens fôr. Foto: Bakkafrost/

Dette vil forskningsrådet bruke penger på innenfor havbruk

Norges Forskningsråd lyser nå ut 80 millioner til prosjekter innenfor havbruksforskning fordelt på tre utlysninger og tre prioriterte områder.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Disse er :

1. Fiskehelse og fiskevelferd
2. Laksens ernæringsbehov for god helse og velferd
3. Teknologiske utfordringer for å utnytte slam fra oppdrettsproduksjonen

I tillegg lyser man ut 10 millioner til forskning på sjømatmarked etter korona.

I sin utlysningstekst skriver de at blant de 80 millioner kronene de utlyser til havbruksforskning vil søknadene innenfor hvert prioritert område konkurrere på tvers av utlysningene. 

Forskningsområder

Utlysning

 

 

Antall prosjekter forventet innvilget

 

Forskerprosjekt for fornyelse

Forskerprosjekt for unge talenter

Samarbeids-prosjekt

 

Fiskehelse og fiskevelferd

X

X

X

3-4

Fôrer vi laksen til mangelsykdommer?

X

 

X

1-2

Verdikjede for slam

X

 

X

1-2

Fiskehelse og fiskevelferd – tematisk åpen utlysning

Prosjekter innenfor dette forskningsområdet kan omfatte alle oppdrettsarter, og all forskning som kan bidra til økt kunnskap om og forståelse av oppdrettsorganismenes helse og velferd, vil være relevant. Forskningsområdet er nærmere beskrevet i programplanen for HAVBRUK.

Fôrer vi laksen til mangelsykdommer?

Forskningsrådet påpeker at mye av kunnskapen om laksens ernæringsbehov stammer fra forsøk utført under nær optimale betingelser, med hovedsakelig marine ingredienser i fôret og på fisk som det siden har blitt avlet på i flere generasjoner.

- I dag spiser laksen et fôr dominert av plantebaserte ingredienser, og nye produksjonsformer på land og i sjø har gjort at en økende andel av fisken lever store deler av livet i et helt annet miljø enn før. Forhøyet dødelighet i sjøen synes å henge sammen med at laksen blir håndtert mye og utsatt for et endret smittepress. Er ernæringsbehovene tilfredsstilt slik at laksen er robust nok til å takle de nye utfordringene?, spør Forskningsrådet.

Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til grunnleggende kunnskap om sammensetningen av fremtidens fôr.

- For å være aktuell for finansiering må forskningen være rettet mot laksens ernæringsbehov i lys av nye fôrråvarer, nye produksjonsformer, nye behandlingsmetoder, økt håndtering og/eller interaksjon med fremavlet genetisk materiale for god velferd, helse og vekst, heter det.

Søknader som skal undersøke laksens behov for fett, protein, vitaminer eller mineraler, vil være mer relevante enn forskning på funksjonelle fôringredienser. Utlysningen koordineres med planlagte tiltak i Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering (FHF).

Verdikjede slam fra lukkede og semi-lukkede anleggstyper

Produksjon av større settefisk og annen landbasert produksjon vil resultere i økt slamproduksjon som gir utfordringer for avhending og bruk. Utviklingen av lukkede og semi-lukkede produksjonskonsepter åpner for lettere å kunne samle og utnytte avfall og sidestrømmer fra produksjonen og bidra til næringens bærekraft.

- Slammet må skilles fra oppdrettsmiljøet, samles, oppbevares, forbehandles og transporteres. Alle leddene i denne verdi- og logistikk-kjeden krever utvikling av tekniske løsninger tilpasset bruken av slammet. Dette gjelder både fôrteknologi, utfôringsteknologi, slamoppsamlingsteknologi og teknologi for oppkonsentrering og forprosessering. Utviklingen av en optimal verdikjede for anvendelse av slam fra fiskeproduksjonen har både teknologiske og regulatoriske begrensninger. De sistnevnte er som regel knyttet til komponenter i slammet som kan begrense anvendelsen av det, skriver Forskningsrådet.

Midlene skal gå til prosjekter som skal se på teknologiske løsninger for å kunne utnytte slam fra fiskeproduksjon. Prosjektene kan være transfaglige med involvering av brukere og myndigheter, i tillegg til teknologiutviklingen.

10 millioner til forskning på sjømatmarked etter korona

Som eksportnæring er norsk sjømat utsatt for endringer i det internasjonale markedet.

- COVID19-pandemien gir usikkerhet i verdenshandelen på grunn av endringer i forbrukeradferd og transportmønster, betydningen av nærmarkedet, ønsket om å beskytte sine egne (proteksjonisme), osv. Pandemien gir samtidig en unik mulighet til å studere hvordan en slik hendelse påvirker norsk sjømatsektor, påpeker finansieringsinstitusjonen.

Midlene skal gå til forskning for å kunne identifisere, forstå og håndtere årsaker og ringvirkninger knyttet til denne og tilsvarende hendelser på kort og lang sikt, og for å forstå hvilke muligheter og utfordringer for omstilling og innovasjon som oppstår. Forskningen kan omfatte både nasjonale og internasjonale markeder og ulike typer sjømatprodukter.

- Vi ønsker gjerne prosjekter som har form av komparative studier på ulike produkter fra fiskeri og havbruk som kan bidra til å sikre en økonomisk bærekraftig sjømatnæring.