Deler ut millioner til «grensesprengende havbruksideer»

Nå ligger alle HAVBRUK2-utlysninger frem mot 2018 ute på Forskningsrådets nettsider. Til sammen 140 millioner kroner lyses ut, og av disse skal 62 millioner til rene forskerprosjekter. 40 millioner er øremerket til innovasjonsprosjekter i bedriftene.

- Det er stor pågang og alle pengene vil bli delt ut. Vi kunne lyst ut det dobbelte av summene og fortsatt hatt gode prosjekter, sier Kjell Emil Naas i Norges Forskningsråd til kyst.no om status så langt.

For første gang prøver de gjennom programmet noe de kaller «grensesprengende havbruksideer». Ordningen kom etter det ble etterlyst virkemidler for nye, innovative og risikofylte ideer.

- Her får du tilgang til en million kroner i et år til å gjøre innledende forsøk, for å teste ut om dette er noe.

Det settes et mål og dersom resultatene når målet starter trinn to.

- Da vurderes det om det har verdiskapingspotensial, og når hvis det viser seg at etter et år, at dette går, så får du et relativt lett nye midler.

Foreløpig er det satt av fem millioner til fem slike forprosjekt, dersom de viser seg å ha verdiskapningspotensial er det satt av syv millioner til tre prosjekt som så kan videreføres.

Ordningen retter seg mot forskingsmiljøer som har ideer, men ikke fått skrevet fullverdig søknad. Naas sier at det kreves vitenskapelig erfaring fra PhD og oppover, i tillegg til at prosjektgruppen blir vurdert.

- Det må være et godkjent forskingsmiljø, og har stor forskningshøyde.

Må planlegge kommersialisering

30 prosent av programmets midler går til innovasjonsprosjekter i næringslivet, ifølge Naas.

- Da er bedriftene prosjekteier og kan beholde rettigheter og patent. For å få disse er det helt andre evalueringskriterier enn for forskerstyrte prosjekter, påpeker Naas.

I disse prosjektene skal det også være forskning, men det legges størst vekt på verdiskapning.

- De gode søknadene har en tydelig plan på hvordan de skal kommersialiseres. Her legges det vekt på innovasjonsgraden.

Han sier at prosjektene skal vurderes av et nasjonalt panel bestående av folk fra forvaltning, næringslivet, forsking, finans og forsikring. Minst en av disse skal ha fagkompetanse, gjerne en som er vant med investeringsrisiko.

- Panelene har relativt kort tid på å lese søknadene, så er det viktig på fortelle det enkelt. Det viktigste er å frem det viktigste. Der er det gjengangere, tipser Naas.

Omstillingsmuligheter

Han sier det satses mye på å overføre teknologi fra andre maritime næringer mot oppdrettsnæringen, og oppfordrer spesielt folk til å søke innovasjons-støtte til prosjekter som overfører teknologi.

- I denne utlysningen er flere program sammen om finansieringen, og både fiskeri-, havbruks- og andre maritime næringer kan søke midler innenfor en totalramme på 100 millioner.

- Havbruksnæringen har betalingsevne, og da ser vi at leverandører til andre sektorer søker seg mot næringen. I fjor fikk vi inn 21 søknader i programmet, over det dobbelte enn søknader til andre sektorer, sier Naas.

Han har en klar formening om hvilken teknologi som kan brukes i havbruk.

- Man ser at styringssystemer, forankringsteknologi, IKT-løsninger og sensor-teknologi, er det som lettest lar seg overføre.

Trangt nåløye for fiskehelse

Rundt 70 prosent av HAVBRUK2-programmets budsjett går til ren forskning, og her er det vanligvis et trang nåløye ifølge Naas.

- Forskningstildelingen evalueres av et internasjonalt forskningspanel som scorer mellom en til syv poeng, og her tildeles stort sett bare prosjekter som har fått seks eller sju. Skal du få penger må du ha en flott CV og en god ide som er i forskningsfronten. Det er et stort tilfang av gode søknader.

De legger ifølge Naas vekt på kreativitet og metodeutvikling i prosjektene de gir høy karakter.

- For å få toppkarakter er det ikke lett å gi råd, det er mye konkurranse om midlene spesielt innen ernæringsfysiologi og fiskehelse.

Det litt enklere å få støtte til nye satsingsområder, der man ikke er kommet så langt, som for eksempel tare og dyrkningsteknologi.

- Der er terskelen noe lavere.

• Søknadsfristen for næringsaktørene er 11.oktober.
• Søknadsfristen for forskningsmiljøene er 6.september.