Slik reagerer fisken på ulike roboter

Forskere ved SINTEF og NTNU har forsøkt å finne ut hvordan roboter i merda påvirker fisken. Spiller formen noen rolle? Hva med fargen? Størrelsen? Har ung fisk og slakteklar fisk likt reaksjonsmønster hvis de blir forstyrret av teknologi?

- Norsk havbruksnæring er pionerer på å ta i bruk teknologi, sier seniorforsker i SINTEF Ocean, Eleni Kelasidi og mener det forplikter til å finne ut hvordan teknologien påvirker fisken. 

Hun har doktorgrad på robotløsninger som er laget for petroleumsnæringa, og forsker i dag på samspill mellom fisk og teknologi. Målet er å bidra med kunnskap som industrien kan bruke når de skal utvikle nytt utstyr.

- Når vi snakker om samspill mellom menneske og roboter, er det en selvfølge at menneskets behov og sikkerhet er øverste prioritet. Det samme prinsippet ligger til grunn for forskningsprosjektet Fish-Machine Interaction.

Trenger ikke koste mer

- Vi ønsker bedre roboter som kan jobbe raskt og effektivt, men de må selvsagt ta hensyn til fiskens behov og sikkerhet, sier hun. Å skulle operere i en merd med levende fisk legger andre premisser for arbeidet enn i operasjoner der robotens egen sikkerhet er den største utfordringa.

- Robotikk som tar hensyn til fiskevelferd berører ikke det mest presserende problemet næringa har her og nå, men det legger grunnlaget for bedre fiskevelferd i fremtidens havbruk, sier Kelasidi. 

For når forskning viser at fisken reagerer sterkere på fargen gul enn på hvitt, og at stort utstyr stresser fisken mer enn lite utstyr, da kan industriaktørene ta hensyn til dette i sin design av nye løsninger – uten at det nødvendigvis koster så mye mer.

Av alle variasjoner som er sjekket ut gjennom tre år med datainnsamling i ulike merder tilknyttet SINTEF ACEs forskningskonsesjon, har noen vist seg å være viktige, andre uviktige. Fisken er for eksempel likegyldig til fasongen på utstyret. Farge, fart, lys og størrelse er derimot faktorer som utløser ulik reaksjon.

Sikkerhetsavstand

Registrering av svømmemønsteret etter at et fremmed objekt er plassert i merda, viser at fisken legger inn en slags sikkerhetsavstand. Ringen med svømmende fisk går ikke inntil objektet, noe som betyr at det blir en god del trangere i merda av at selv smått utstyr senkes ned. 

Forskerne ble overrasket over å se at forholdet mellom størrelsen på fisken og sikkerhetsavstanden hadde en systematisk sammenheng. Fisk på 5 kg holdt 3 meter avstand til fremmedlegemet – hver gang og på alle lokaliteter. Jo større fisk, jo større avstand. Mindre fisk svømte nærmere. 

Den praktiske konsekvensen av dette er at det er mulig å putte mer teknologisk utstyr i merda til ung fisk uten at det blir for trangt for dem, mens man hos slakteklar fisk må ta høyde for at utstyr i praksis blokkerer et volum som er langt større enn den gjenstanden man senker ned.

Nyttig kunnskap

Kelasidi mener det er mange eksempler på hvorfor det er nyttig å vite hvilken adferdsrespons fisken har på ulike elementer. Skal du utføre en operasjon i merden der du ønsker at fisken holder seg unna, vil det være nyttig å vite hvilken farge den holder størst avstand til. Ønsker du å komme nært fisken med et kamera, vil du derimot bruke en minst mulig forstyrrende farge. Foreløpig har forskerne bare testet gult og hvitt, fordi dette er farger som brukes på dagens utstyr. I det videre skal de teste fler farger og dessuten undersøke hvordan fisken reagerer når roboten dreier eller flytter på seg, hvordan fart påvirker, og om det spiller noen rolle om bevegelsen er horisontal eller vertikal, med eller uten lys. 

- Når vi vet hva som forstyrrer eller påvirker fisken, kan vi si noe om hvilke tilpasninger teknologiprodusenter bør gjøre, påpeker Kelasidi avslutningsvis. Sammen med kollega Qin Zhang og andre ved SINTEF og NTNU, har Kelasidi et mål for den videre forskninga. De vil utvikle teknologi som gjør at autonome roboter kan tilpasse sin adferd til fiskens reaksjoner og dermed forstyrre minst mulig.