Mindre plast i sjømatnæringen
Norge eksporterer store mengder laksefilet, og kvaliteten må ivaretas også under langtransport. Nofimaforskere undersøker om det er mulig å opprettholde kvaliteten og mattryggheten selv om man reduserer plastbruken.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Emballasjen skal beskytte laksefiletene og for å oppnå best mulig kvalitet og ønsket holdbarhetstid må filetene beskyttes mot oksygen, melder Nofima på sin hjemmeside.
Emballasjen må være solid
En stor del av laksefiletene som sendes ut av landet pakkes i Big batch, det vil si pakninger med 10-12 kg filet. Det er ofte plass til to slike Big batch-pakker i hver transportkasse. Pakkene håndteres ofte maskinelt, så de må tåle en trøkk. Derfor er det viktig at materialet både er sterkt, tett og litt elastisk, og at det beskytter mot oksygen.
Materialtykkelsen er viktig når produkter pakkes med såkalt dyptrekking. Dyptrekking vil si at emballasjen formes etter og legges helt inntil produktet slik at all luft fjernes før forsegling.
– Vi har undersøkt hva som må til for å redusere tykkelsen på plasten uten at det går utover kvaliteten og holdbarheten verken på emballasjen eller filetene, og ser at det er fullt mulig å bruke tynnere plastfilmer og dermed redusere plastforbruket, forteller seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.
Solid reduksjon i plastforbruket
Når laksefiletene pakkes i Big batch-pakkene går de gjennom en pakkemaskin som har to forskjellige plastfilmer. Den ene filmen formes til sidene og bunnen, mens den andre dekker toppen av filetene. Plastfilmen under stekkes og formes og dermed danner bunnen og sidene, så den må være tykkere sammenliknet med plastfilmen på toppen, og tykkelsen må velges utfra hvor mye den skal trekkes.
Forskerne har sammenliknet dagens tradisjonelle plastfilmer med noe tynnere varianter. Hvis de tynnere variantene tas i bruk kan plastforbruket reduseres med rundt 10 prosent.
Stabil fiskekvaliteten
– Fiskens holdbarhet og kvalitet avgjøres av antallet kvalitetsforringende bakterier. Våre analyser av bakterievekst etter fire, åtte, tolv og 15 dager på fisk som var lagret ved 4°C, viste at det ikke var noen vesentlige forskjeller for pakningene med ulike plastfilmtykkelse, sier Marit Kvalvåg Pettersen.
Disse resultatene har allerede ført til endringer hos produsentene.
– Vi har, basert på resultatene i prosjektet, valgt å bytte til tynnere plastfilmer på Big batch-pakkene. Det har ført til at vi har redusert plastforbruket med 27 tonn i året, sier Pål Storø i SalMar. SalMar er prosjekteier for SeaPack-prosjektet.
Miljøeffekter av plastreduksjonen
Forskere hos Østfoldforskning studerer ved hjelp av livsløpsanalyser effekten av redusert plastforbruk.
– Generelt kan vi si at miljøbelastningen til emballasje reduseres i takt med nedgangen i materialmengden. Men ulike plastmaterialer har ulik produksjonsmåte og dermed ulikt klimafotavtrykk. Det kreves en mer detaljert analyse hvis materialsammensetningen i emballasjen endres, forklarer forsker Ellen Soldal hos Østfoldforskning.
Hun legger til at klimagassutslipp ikke er den eneste miljøbelastningen knyttet til forbruk av plast.
– Det er viktig å se på andre faktorer også, som for eksempel forsøpling og forbruk av fossile ressurser, avslutter Ellen Soldal.
Fakta om forskningen:
- Innovasjonsprosjektet SeaPack er finansiert av Forskningsrådet og deltakende bedrifter.
- Prosjektet eies av SalMar og øvrige deltakende bedrifter er Norsk Lastebærer Pool (NLP), Tommen Gram, Multivac, Lycro, Marel, Praxair og KeepIt. Forskningspartnere er Nofima og Østfoldforskning.
