Røyekamp til liten nytte

Det sier stipendiat Torvald B. Egeland ved Nord universitet. Et forskerteam fra Nord universitet og UiT, Norges Arktiske Universitet har studert adferden til røyer i gytetiden. De konkluderer bl.a. med at den dominanten hannen får dårlig betalt for den innsatsen den legger for dagen for å holde andre hanner unna den gyteklare hunnrøya.

Spermkonkurranse på gyteplassen

Under gytingen på høsten oppholder den dominante hannen seg tett ved en hunnrøye som snart forventes å legge eggene sine. Hunnen har lagt seg til på gytegrunnen i vassdraget på et gunstig sted for å slippe eggene. Vanligvis samler det seg mange hanner som vil delta, og det oppstår kamp mellom flere hanner om å få sjansen til å ejakulere samtidig som hunnen legger eggene.

Når dette magiske øyeblikket inntreffer, har den dominante hannen brukt masse krefter på å jage unna andre hanner som vil overta hans plass. Dessverre for den dominante hannrøya var det til liten nytte.  For de såkalte sneakers har like stor suksess i spermkonkurranse som den dominante hannen når det gjelder farskap, viser forsøk som er gjort ved en røyepopulasjon i Fjellfroskvatnet i Troms.

Sneakers er hanner som er underlagt den dominante hannen i konkurransen om å befrukte egg til hunnrøyene og som blir jaget bort av den dominante hannen. Som navnet antyder så klarer de likevel å snike seg nært nok eggene til at også de får deltatt i konkurransen om å befrukte eggene. Det viser seg at denne strategien er like bra som forsvarskrig om posisjoner.

- De gangene det oppstår slik spermkonkurranse har altså sneakers like stor sjanse til å bli far som den dominante hannen, sier stipendiat Torvald B. Egeland ved Nord universitet.

- Målinger vi har gjort viser at sneakers faktisk klarer å ejakulere sin sperm innen 0.7 sekunder etter at den dominante hannen har gjort sitt, sier Egeland.

Sneakers utvikler sperm med bedre svømmehastighet

Men det stopper ikke der.

- Det viser seg også at de såkalte sneakers utvikler spermceller med egenskaper som kompenserer for at de dominante hannene kommer nærmere eggene og dermed skulle ha størst sjanse for farskap, sier Egeland.

Forskerne observerte  to og to hannrøyer av lik størrelse i fire dager. I løpet av denne tiden utviklet det seg en dominant hann blant parene. Det ble gjort målinger av egenskaper ved ejakulatene (sædveskene)  før og etter observasjonene.

- Vi målte andelen av spermceller som svømmer og svømmerhastigheten, samt tettheten av spermceller i ejakulatet sier Egeland.

Det viste seg at spermen til de hannene som ble dominert av en annen hann endret seg i løpet av disse fire dagene.  Sneakers utviklet spermceller som svømmer raskere og tettheten av spermceller i ejakulatet er høyere enn hos den dominante hannen.

- Det er det som forklarer at sneakers har like stor sjanse til å bli fedre som de dominante hannene selv om de ejakulerer etter den dominante hannen og lenger unna eggene. Med andre ord betaler innsatsen til de dominante hannene seg dårlig i de tilfellene det har oppstått spermkonkurranse fra sneakers, konkluderer Egeland.

- Hva kan denne kunnskapen brukes til?

- Dette er grunnforskning der en ikke alltid ser en umiddelbar sammenheng mellom ny viten og konkret anvendelse,  i for eksempel industrien.  Men vi håper at kunnskap som dette sammen med resultater fra andre studier skal bli nyttige for oppdrettsnæringen på litt lengre sikt, sier Egeland.

Fakta:

Spermkonkurranse oppstår når sperm fra to eller flere hanner konkurrerer om å befrukte egg fra samme hunn. I nevnte røyepopulasjon viser tidligere studier (Sørum et. al 2011), at 76.5 % av alle gytinger skjer ved spermkonkurranse og at det er i gjennomsnitt 2.6 hanner som deltar i hver gyting. I snitt så ejakulerer sneakere 0.7 s. etter den dominante.