Hvilke fysiske forhold går laksen gjennom under lusebehandling?
Det har blitt utviklet en sensorfisk som kan bidra til kunnskap om hvilke fysiske forhold fisk blir utsatt for i ulike behandlinger og dermed kan bidra til mer skånsom håndtering
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Laks i sjø gjennomgår ved dagens produksjon mye håndtering, spesielt i forbindelse med avlusning, og det er derfor et behov for å utvikle objektive metoder for å vite hva fisken utsettes for når den gjennomgår disse behandlingene. Avlusning i dagens lakseoppdrett er i stor grad med ikke-medikamentelle metoder slik som eksempelvis avlusning ved varmt vann, trykk, spyling og ferskvann. Dette innebærer at fisken trenges og pumpes inn i de ulike systemene hvor de gjennomgår behandlingen før de blir pumpet tilbake i merden, skriver FHF på sin nettside.
Hensikten med dette FHF prosjektet som er gjennomført av Sintef Ocean er å måle hvilke fysiske forhold fisken faktisk går gjennom når den avluses. Til dette formålet har forskerne utviklet en sensorfisk med innebygde måleverktøy som registrerer temperatur, trykk og støt.
Skaper undertrykk
Som forventet viser målingene at alle avlusningssystemene skaper en viss grad av undertrykk for å få fisken gjennom behandlingsenhetene, og at systemene gir varierende grad av støt i gjennomføringen.
Endringer i oppsettet av enhetene er målbare med sensorfisken og ved utvikling av nye enheter eller optimalisering av eksisterende systemer kan en ved bruk av sensorfisken identifisere endringer i trykk og støt på spesifikke steder i systemet uten bruk av levende fisk.
Ved å benytte sensorfisken, kan en begrense antall fisk som benyttes både ved utvikling og optimalisering av utstyr, og det er raskt og forholdsvis enkelt å få testet mange gjennomkjøringer der parameterne til utstyret justeres.
Se video: (saken fortsetter under)
Metoden kan bidra til mer skånsom håndtering av laks
Resultatene kan benyttes til å lokalisere kritiske punkter i avlusningssystemene, samt å si konkret hvilke fysiske forhold fisken gjennomgår i systemene. Det er for tidlig å koble resultatene til fiskevelferd, så det kan ikke konkluderes ut ifra dette prosjektet i hvilken grad fisken tåler behandlingen eller ikke. Det finnes muligheter for å utvikle sensorfisken videre, ved å inkludere flere måleparameter. I tillegg er det interessant å videre koble registeringer gjort av sensorfisken til fiskevelferdsmessige utfordringer, noe som vil bli gjort i det nyoppstartede prosjektet OWITOOLS (FHF-901594).
Selv om sensorfisken ikke kan sies å representere direkte hva en levende fiske blir utsatt for, er det sannsynlig at sensorfisken kan bidra til en mer skånsom behandling av fisk ved avlusning. Det er også mulig å bruke sensorfisken til å måle fysiske forhold for fisk også i andre systemer enn avlusningsenheter.
