- Vandrer ut tidligere og raskere enn trafikklysmodellene tilsier

Ved hjelp av bl.a. radiomerking, kamera og pit-tag-merker har forskerne i prosjektet fulgt laks og sjøørret i PO3 og PO4 i flere år. Når de nå har analysert dataene har de kommet frem til at terrenget ikke helt stemmer med kartet.

Forskningen har bl.a. avdekket at laksen svømmer ut 2-3 uker tidligere enn det modellene brukt i trafikklysordningen legger til grunn. Fisken er også bare en tredjedel av tiden i fjorden før den forlater kysten og går ut i havet. Registreringene viser nemlig at laksen oppholder seg 8-10 dager i fjorden, mens for eksempel HI i sine trafikklysmodeller har satt 26 dager for Hordaland og Sogn og Fjordane.

I en artikkel i Norsk Fiskeoppdrett nr 10 sier styringsgruppen av Salt 2030 at funnene er interessante med hensyn til hvordan man beregner påvirkning av lakselus.  Både knyttet til når havbruksaktørene igangsetter og avslutter tiltak i egne anlegg, og samtidig når myndighetenes initierte forsøk gjennomføres i fjord og kyststrøk.

- Forskningen viser at villaksen går ut av fjorden på et tidspunkt der det er mindre lus enn det overvåkningen med bl.a. trål etter villsmolt har vist. Det kan tyde på at lus har en annen påvirkning på den ville laksesmolten enn det en til i dag har ment, uttaler styringsgruppen i artikkelen.

Tette kunnskapshull

SalmonTracking-prosjektet er igangsatt for å øke kunnskapen om villaks og sjøørret i PO3 og PO4, og samtidig tettet kunnskapshull knyttet til Trafikklysordningen.

- De foreløpige funnene kan tyde på at trafikklyssystemet har hatt et for dårlig fundament. De nye forskningsresultatene kan bidra til å styrke dette, konkluderer styringsgruppen i SALT 2030.

Les hele artikkelen i Norsk Fiskeoppdrett nr 10 her (krever abonnement på tidsskriftet)

Fakta om SALT2030

• Forskningsprosjektet SalmonTracking 2030 (SALT2030) ble etablert i 2017, og har som formål å forbedre kunnskapsnivået om de ville ressursene av laks og sjøørret i området fra Karmøy til Stad. Arbeidet i SalmonTracking er organisert gjennom en Styringsgruppe samt en Forskergruppe.
• SalmonTracking 2030 observerer vandringsmønstre og bestandsutvikling til vill laks og sjøørret gjennom bruk av bl.a. kameraer, datachip og radiomerking, antenner i vassdrag, registreringsbøyer i fjord- og kystmiljø og bruk av el-fiske.
• Prosjektet legger vekt på å avklare når laksen og sjøørreten vandrer ut av/inn i elvene, hvor den svømmer, hvor fort og dypt den svømmer mm. Herunder bl.a. å måle andelen tilbakevandrende laks og sjøørret.
• Hvor mange og i hvilke vassdrag kommer sjøørreten for tidlig tilbake, og er det områder som peker seg ut/ikke peker seg ut når det gjelder lakselusindusert prematur tilbakevandring, er noen hovedspørsmål.
• SalmonTracking 2030 er finansiert av havbruksselskapene i Produksjonsområde 3 og 4 (PO3 og PO4). Satsingen har også delfinansiering på enkeltprosjekt fra bl.a. Fiskeri -og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF). Totalfinansieringen er på ca. 150 millioner kroner.
• Prosjektet registrerer bestandsutviklingen og vandringsmønstre i 10 elver i PO3 og 4, de registrerer prematur tilbakevandring i ca. 40 elver, og man overvåker bade villaks og sjøørret. Involverte elver: Eio, Granvin, Mundheim, Dragsvik, Omvikedal, Uskedal, Os, Lardal, Yttredal, Ervik, Eid, Stryn, Gaula, Nausta m.fl.
• Forskergruppen består bl.a. av cand. scient Bjart Are Hellen, Rådgivende Biologer; cand. scient Henning Urke, seniorrådgiver, Inaq AS; cand. scient Anders Lamberg, Skandinavisk Naturovervaking.
• Styringsgruppen ledes av professor Albert Imsland, Akvaplan-Niva/Universitetet i Bergen; nestleder professor Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger; medlemmene professor Sigurd Stefansson, Universitetet i Bergen; cand. real Tor Solberg, AqKva AS; cand. scient Geir Magne Knutsen, Bremnes Seashore; cand. med. vet. PhD Erlend Haugarvoll, Lingalaks; daglig leder Nina Møgster, Lerøy Vest/Sjøtroll Havbruk og eier, Alex Vassbotten, Steinvik Fiskefarm. Sekretær er Even Søfteland.