Ny forskningsartikkel: – Lus i sjø er et dårlig mål for lus på villfisk

Seniorforskerne Bjarne Gjerde og Muhammad Luqman Aslam, begge tilknyttet «Avl og genetikk» ved Norfima, har publisert artikkelen «Prediction of the salmon lice density on wild sea trout from the mean predicted lice density in the sea: A cross-validation of the data in Myksvoll et al. (2018)» i det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture.

Der konkluderer de med følgende hovedpunkt:

• Den predikerte lusetettheten i havet ble funnet å være en svært dårlig prediktor for lusetettheten på villfanget sjøørret.
• Forutsigbarheten til enkle lineære regresjonsmodeller, bivariate logistiske regresjonsmodeller og en terskelmodell var svært like.
• Å tildele en grønn, gul eller rød farge til en produksjonssone med tilstrekkelig høy statistisk effekt er kun mulig med lusetetthetsverdier fra mange havområder som er større enn arealet til flertallet av de 13 produksjonssonene.

Bjarne Gjerde presenterte hovedresultatene artikkelen er basert på da han opptrådte som vitne for noen lakseoppdretterne i PO4 i de to trafikklysrettssakene som oppdretterne anla mot staten, først i Sogn og Fjordane tingrett, deretter i Gulating lagmannsrett. Oppdretterne tapte i begge instanser. Det to artikkelforfatterne understreker i artikkelen at de ikke har mottatt midler til dette arbeidet.

I slutten av saken kan du lese hva Mari Skuggedal Myksvoll, programleder Miljøeffekter av akvakultur ved Havforskningsinstituttet, og Anne Dagrun Sandvik, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, svarer på vegne av Myksvoll et al.

 -Bekrefter ikke konklusjonene

Slik Trafikklyssystemet er nå er det modellert dødelighetsrisiko på grunn av luseangrep på vill migrerende smolt som bestemmer om produksjonen må reduseres (rødt lys), kan holde seg på dagens nivå (gul), eller kan økes (grønn). 

I en artikkel fra Myksvoll et al. (2018) analyserte man observert gjennomsnittlig lusebelastning per gram kroppsvekt (OMLB) av vill sjøørret fanget ved bruk av feller og garn på 102 lokasjoner hver med rutenettstørrelse 15 × 15 rutenett; dvs. 12 km × 12 km =144 kvkm) langs kysten og den modellerte gjennomsnittlige lusepartikkeltettheten i havet (PMLD) i disse områdene.

Ifølge Gjerde og Aslam konkluderte Myksvoll et al. (basert på en Spearman-rangkorrelasjon på 0,72 mellom log av PMLD og OMLB-verdier) at PMLD gir pålitelig informasjon om den romlige fordelingen av lakselusangrepspress langs hele kysten og derfor av betydning for kunnskapsgrunnlaget til TLS.

– Kryssvalidering av dataene deres med lineære regresjonsmodeller, bivariate logistiske regresjonsmodeller og en terskelmodell med tre antatte dødelighetsklasser (grønn, gul og rød), bekrefter ikke konklusjonene deres, skriver Gjerde og Aslam.

– Snarere viser den svært lave prediksjonskraften til alle modellene at PMLD er en så dårlig prediktor for OMLB at å tilordne en grønn, gul eller rød farge til en PZ med tilstrekkelig høy statistisk kraft kun er mulig med PMLD-verdier fra mange havområder totalt. større enn arealet til flertallet av de 13 PZ-ene, skriver de.

 – Lavt informasjonsinnhold i modellene

De hevder at den lave prediksjonskraften til modellene ikke er forårsaket av typen statistisk modell som brukes, men av det lave informasjonsinnholdet i PMLD for PMLB.

Den lave prediksjonskraften til modellene vises ifølge forskerne av:

(a) svært store 95 % konfidens intervall på omtrent én PMLB-enhet fra den lineære modellen over spekteret av PLMD-verdier, sammenliknet med de mye mindre terskelverdiene for lusebelastning (0,3 antall lus/g fisk) brukt til å klassifisere dødelighetsrisikoen for den viltvandrende laksen,

(b) svært lave RPD-verdier for alle tre modellene, og (c) svært lave TPR-verdier ved akseptable FPR-verdier (<0,10) av både logistikkmodellen og terskelmodellen.

De mener en sannsynlig årsak til den lave forutsigbarheten til modellene er den store andelen av lokalitetene med null eller nær null OMLB- og PMLD-verdier, og den svært store variasjonen i lusetallet blant den enkelte fisk som kan kreve at et høyere antall fisk fanges og telles for lus på hvert sted enn i denne studien.

– Dette er imidlertid en utfordrende oppgave ettersom den ville sjøørreten på hvert sted må fanges over en relativt kort tidsperiode for at OMLB skal ha noen relevans for den tilsvarende PMLD oppnådd fra samme 15 × 15 rutenettstørrelse (144 km 2 ) havområde.

Dette mener de også kan også være årsaken til at de innsamlede lusedataene ble innhentet på hovedsakelig sjøørret og ikke vill migrerende atlantisk laks som er målarten i TLS.

– Å fange små vandrende laks (mest <50 g) i garn er imidlertid ikke mulig, og trolig heller ikke mulig å fange høye tall i trål både innenfor et tilstrekkelig lite geografisk område og periode, skriver de.

En annen årsak de påpeker kan være lav pålitelighet av PMLD-verdiene som det ikke er estimat for, mest sannsynlig fordi påvisning av spesielt ikke-infeksiøse nauplier (0,5 til 0,6 mm lange) og infeksiøse kopepoditter (0,7 til 0,8 mm lange) fra sjøvannsprøver er svært utfordrende

– I fremtiden kan dette bli mulig gjennom en nylig publisert brukervennlig og kostnadseffektiv maskinlæringstilnærming, mener de.

Trenger et langt større areal

Myksvoll et al. (2018) uttalte at PMLD i havet bør brukes sammen med andre utfyllende informasjonskilder i avgjørelsen om en grønn, gul eller rød farge skal gis til et PO.

– Den svært lave prediksjonskraften til de studerte statistiske modellene i denne artikkelen viser imidlertid at en enkelt PMLD-verdi fra et sted gir svært lite ekstra informasjon om OMLB på samme sted.

De har regnet ut at ved å bruke gjennomsnittlig PMLD med forskjellige antall 15 × 15 rutenettstørrelser ble det funnet at et havområde på 28 800 kvkm som er større enn den største PO innenfor grunnlinjen til territorialhavet (PZ 9 = 15 784 kvkm) er nødvendig for å oppdage en sann forskjell i PMLB mellom to slike like store havområder på 0,1 PMLB-enhet (grønn vs. gul, eller Gul vs. Rød) med en rimelig høy statistisk styrke (0,80 ved en type I-feil på 0,05).

– Tilsvarende at et havområde på 7200 kvkmkreves for å oppdage en sann forskjell i gjennomsnittlig PMLB på 0,2 PMLB-enhet (grønn vs. rød).

De to PZ-ene som både i år 2022 og 2024 ble tildelt en rød farge har et havområde innenfor grunnlinjen på 3563 kvkm (PZ 3) og 5600 kvkm (PZ 4).

Siden de fleste av oppdrettsanleggene ligger godt innenfor grunnlinjen til territorialhavet, er det faktiske anleggsarealet til en PO mindre enn det ovenfor gitte området innenfor grunnlinjen.

 Alternativ modell

Gjerde og Aslan påpeker at et mulig alternativ til bruk av OMLB i de statistiske analysene kunne være å modellere den observerte lusebelastningen til den enkelte fisken (OLB) og tilordne disse til deres tilsvarende PMLD-verdier fra en mindre rutestørrelse der hver fisk ble fanget.

– Bruk av OLB i stedet for OMLB-verdier kan imidlertid føre til mer unøyaktige PMLD-verdier, da en gitterstørrelse på mindre enn 15 × 15 vil øke sannsynligheten for at den samplede fisken kan ha blitt infisert med lus utenfor havområdet de ble fanget i, kommenterer de.

 – Utvetydig påvist

– Basert på den strenge analysen av dataene i Myksvoll et al. (2018) er det utvetydig påvist at PMLD er en dårlig prediktor for OMLB (PMLB) på sjøørret fanget i garn, og at det ikke er mulig å tildele en pålitelig grønn vs. gul, eller gul vs. rød, farge til en PZ uten bruk av PMLD-verdier fra så mange 15 × 15 rutenettstørrelser at det vil overstige sjøvannsarealet til den faktiske PZ-en hvor anleggene ligger, skriver de.

Denne konklusjonen er svært forskjellig fra Myksvoll et al. (2018) som konkluderte, basert på en estimert Spearman-rangkorrelasjonskoeffisient på 0,72 mellom log av OMLB- og PMLD-verdiene, at det er god sammenlikning mellom PMLD og OMLB, og at PMLD er et pålitelig mål for å gi infestasjonstrykk for lakselus i nær sanntid langs hele norskekysten.

– Spesielt gitt at det ikke ble utført kryssvalidering av dataene, og at målarten i TLS er atlantisk laks med mindre kroppsstørrelse (ca. 20 g) enn sjøørreten (<150 g) i Myksvoll et al. (2018), heter det i artikkelen.

Svarer på kritikken

Mari Skuggedal Myksvoll, programleder Miljøeffekter av akvakultur ved Havforskningsinstituttet, og Anne Dagrun Sandvik, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, på vegne av Myksvoll et al. (2018), sier til Kyst.no at denne kritikken ble først fremstilt for dem i trafikklysrettssakene (2020-2021). 

– Vi er også kjent med at forfatterne prøvde å få denne kritikken publisert i tidsskriftet Plos One i 2022. Artikkelen ble da avvist, og er nå publisert i tidsskriftet Aquaculture.

De sier forfatterne Gjerde og Aslam har misforstått hva Myksvoll et al. 2018 handler om, noe de tidligere også har påpekt via tidsskriftet Plos One. 

– De har heller ikke gjort noe forsøk på å kontakte hovedforfatteren for å oppklare misforståelsen, kommenterer Myksvoll og Sandvik, og legger til:

– Myksvoll et al. 2018 forsøkte ikke å predikere lusepåslaget på sjøørret ved hjelp av modellert lusetetthet i sjø, derfor fremstår det litt underlig å få kritikk for noe man ikke har gjort. En nyere artikkel av Bøhn et al. 2021 har derimot gjort dette, men Gjerde og Aslam har ikke tatt høyde for nyere forskning i sin artikkel.

De mener derfor at kritikken som presenteres her fremstår både som irrelevant og utdatert.

Les den vitenskapelige artikkelen her