Rune Eriksen er styringsgruppeleder i Torskenettverket.

Første konvensjonelle torskelokalitet i Senja

Senja kommune har nå fått sin første konvensjonelle torskelokalitet. Den er ikke stor i havbrukssammenheng og har en begrenset produksjonskapasitet, men er likevel en viktig milepæl for Midt-Troms og Senja kommune.

Publisert Sist oppdatert

En grundig sluttbehandling av Troms og Finnmark fylkeskommune, på bakgrunn av sektormyndighetenes og Senja kommunes saksbehandling, har resultert i en konvertering av levendelagring av torsk til konvensjonell oppdrett av torsk. 

Det forteller Rune Eriksen, styringsgruppeleder i Torskenettverket til Kyst.no.

- Tillatelsen til Nergård har en rekke særvilkår som skal sikre miljømessig forsvarlig drift. Dette inkluderer forebyggende lysstyring for å unngå og forsinke kjønnsmodning, nøye overvåking av fiskens kjønnsmodning, bruk av nøter tilpasset torsk og overvåkingsplan for inspeksjon av disse og mye mer, sier han.

Lokaliteten påpeker Eriksen skal bidra til å sikre nok råstofftilgang for Nergårds produksjon på Senja. Kvotene er på vei ned og bekymringene for hvordan hvitfiskindustrien skal bestå over tid sier han gjør at en må tenke nytt og bredere. 

- Selv om torskeoppdrett enda er en kuriositet i norsk havbrukssammenheng, kan det over tid bli en svært sentral brikke i å holde liv i foredlingsindustrien i Nord-Norge og ikke minst søken etter helårig drift og økt produksjon, mener han.

Kapitalkrevende drift

Torskenettverket og deres medlemmer jobber tett med forvaltningen og forskningsmiljøene, og har på eget initiativ etablert flere spennende prosjekter for å bygge en trygg og varig næring. Nettverket hadde samling i forrige uke i Ålesund med over 100 deltakere hvor erfaringsoverføring, forskningsprosjekter og samarbeid stod i sentrum. 

- Vi er stolte av det vi har fått til så langt og nå inngår også Torskenettverket i Cod Cluster – et større samarbeidsprogram for å skape flere arbeidsplasser og økt råstofftilgang av hvitfisk i Norge.

Arbeidet med å skape flere arbeidsplasser, bolyst, verdiskapning og vekst langs kysten mener organisasjonen er sentralt for den nordnorske fremtiden. 

- På tross av en særdeles kapitalkrevende drift og enorm risiko, er det likevel flere som tør å satse på torskeoppdrett. Dette må berømmes og stimuleres i en tid med mye usikkerhet for både lønnsomhet og rammevilkår.

I takt med flere lokaliteter i regionen og i landet, mener Eriksen at næringen vil bidra til mer råstofftilgang som muliggjør at torsk kommer inn i de store markedene i verden, slik som norsk laks har fått til. 

- Den nye lokaliteten i Gryllefjord er den andre permanente kommersielle lokaliteten mellom Helgeland og Kirkenes og er med det et lite steg i rett retning, sier han avslutningsvis.