Bli med bak kulissene av FOS-konkursen
Torben Foss gir et unikt innblikk fra innsiden av konkursen til Fiskeoppdretternes Salgslag.
Publisert
Sist oppdatert
Fra sin posisjon som ansatt jurist i Fiskeridirektoratet, senere assisterende fiskeridirektør, til ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementet, hadde Torben Foss førstehåndskjennskap til hva som skjedde «foran og bak kamera». Ikke minst hans periode som fiskeriråd i Brussel var en begivenhetsrik periode for fiskeri- og havbruksnæringen.
De siste ukene har han opptrådt som gjest i Kystpodden. Der forteller han blant annet om dramatikken rundt FOS-konkursen og hva som foregikk bak kulissene på administrativt hold.
– De fleste ville vel være enige om at det er en god ordning at vi ikke har et fiskesalgslag for oppdrettsnæringen i dag. Men jeg tror nok at Fiskeoppdretterens salgslag gjorde en kjempeinnsats i 70- og 80-årene, blant annet ved å etablere «Norwegian Salmon»-begrepet. Noe næringen fremdeles nyter godt av, sier Foss.
– Den gang måtte all salg av oppdrettsfisk gå gjennom Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS). Du kunne ikke selge direkte til et røykeri i Frankrike for eksempel, legger han til.
For å holde prisene oppe, innførte FOS rundt slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet en innfrysingsordning der fisken ble lagret hvis prisen falt under en bestemt sum. På denne måten ble tilførselen av laks til markedet strupt, med håp om å opprettholde prisen, en strategi som minner om hvordan diamantindustrien opererer i dag. Dessverre viste denne oppskriften seg å være mindre vellykket for fisk.
– Men alle visste jo at den fisken ikke ble destruert, den ble ikke brent eller malt opp. Den ble lagret, så den var jo et eller annet sted.
Krisen kulminerer
Til slutt lå det 40 000 tonn oppdrettsfisk lagret rundt omkring i Norden, samtidig som EØS-forhandlingene gikk mot slutten og den økonomiske situasjonen i Norge forverret seg. Bankene nektet å gi ytterligere støtte, og regjeringen måtte handle raskt. Foss beskriver hvordan de jobbet døgnet rundt for å forberede en løsning.
– Den fredagen klarte vi å skaffe fiskeriministeren en kongelig resolusjon som ga henne (Oddun Pettersen red.anm.) rett til å frata FOS omsetningsretten, slik at handelen kunne frigjøres, forteller Foss.
– Det ble gjort den siste mandagen i oktober 1991. Søndagen før samlet vi oss på fiskeriministerens kontor, klokken åtte om kvelden, for å forberede den katastrofen som vi så ville skje uken etter.
Staten hadde begge hendene dypt inne i situasjonen, og det ble gjort forsøk på rekonstruksjon. Men finansministeren sa imot at staten skulle betale de mellom en og halvannen milliarder kronene som var nødvendig for å redde innfrysingsordningen. Den endelige konkursen kom i begynnelsen av oktober 1991, og EØS-avtalen, som nylig var undertegnet, forbød subsidier til oppdrettsnæringen.
En krise så ut til å være i emning. Fiskeridirektoratet regnet ut at dette kunne resultere i en massekonkurs blant de nesten 600–700 oppdretterne. Torben Foss sin oppgave ble å gå til statsministeren og fiskeriministeren og be om penger til subsidier for oppdretterne.
Statsråden bevilget 400 millioner, av en da ganske slunken statskasse, som skulle dekke 50 % av fordringene oppdretterne hadde i FOS, slik at de kunne overleve stormen.
Politisk spill i Brussel
Historien tok en interessant vending da norske representanter måtte forhandle med EØS-kommisjonen i Brussel. EØS-avtalen, forbød subsidier til oppdrettsnæringen, og hadde nylig blitt signert. Nå måtte de allerede be om unntak for å redde oppdrettsselskapene.
For å høre hele historien, inkludert de ufortalte detaljene fra de siste forhandlingsrundene i Luxemburg, anbefales det å lytte til Kystpodden under:
