Man må akseptere fotavtrykk – også fra havbruk
Hvorfor behandles havbruk på en helt annen måte enn man behandler annen matproduksjon? Bør man ikke kunne akseptere at denne formen for matproduksjon også medfører fotavtrykk.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I en sak på Kyst.no på torsdag viste vi at det store og hele brukes omtrent like mye legemidler per kilo produsert produkt i norsk lakseproduksjon som i norsk husdyrproduksjon. Vi viste også at det brukes mange ganger mer per kilo innenfor korn- og grønnsaksproduksjon.
Les:Så mye legemidler bruker laksenæringen i forhold til andre
Også om man ikke tar høyde for hvor mye mat man produserer, men kun ser på totalmengde legemiddel forbrukt, er det ikke særlig stor forskjell på fisk og landdyr, mens vegetabilsiden bruker
Men det er innenfor lakseoppdrett man får avisoppslag som at det pøses ut gift, at fjordene ødelegges og at dette ikke er bærekraftig.
Hvorfor er det slik?
Hvorfor snakker man om bevaring av kulturlandskapet som et viktig miljøverntiltak, når det i virkeligheten er å oppretthold et menneskeskapt «unaturlig» naturtype, mens når det kommer til oppdrettsringer på havet kaller vi det visuell forurensing?
Hvorfor får man oppslag på riksdekkende TV av at det er slam under et oppdrettsanlegg, mens man aldri ville finne på å vise bilder fra møkkakjelleren til bonden. Eller fra åkeren med vinklingen at her er all vill natur utryddet?
Jeg er overhode ikke ute etter å snakke ned norsk landbruk. Tvert imot er jeg stor tilhenger av det, og mener det er et av de mest miljøvennlige i hele verden, og jeg får vondt inne i meg når jeg ser flott jordbruksland bli omgjort til boliger.
Derfor er det heller ikke min hensikt at man nå skal la norsk landbruk begynne å lide samme form for negativ trakassering som norsk oppdrett etter min mening ofte urettmessig blir utsatt for. Men jeg mener det hadde vært mye mer riktig om man kunne hatt et langt mer edruelig forhold til hva matproduksjon faktisk fører med seg – også når det kommer til fiskeoppdrett.
Fiskeoppdrett er ikke uten fotavtrykk, og det vil heller aldri bli det. Jeg tror det er mulig å redusere fotavtrykket betydelig fra slik det er i dag, men det vil aldri bli borte. Og om man nå en gang skal produsere mer fra sjøen i Norge i tiårene som kommer, har det også sin pris.
Men da må vi være villig til å betale den.
