Havbruk i flere nivåer: - et enormt potensial

Arve Nilsen, forsker ved Veterinærinstituttet sier til Kyst.no at for hver kilo laks eller ørret som blir produsert i oppdrettsanleggene blir det samtidig produsert om lag en kilo bløtgjødsel, ca. 15 % tørrstoff, i form av avføring og overskuddsfôr. I tillegg slippes det også ut næringsstoffer og mikropartikler, som løser seg opp i vann.

Nilsen påpeker at i åpne laksemerder vil store partikler synke og samle seg opp på bunnen under eller like ved merdene, mens småpartikler og løste næringsstoffer vil bli fraktet bort med havstrømmene. I lukkede oppdrettsanlegg sier han at den sedimenterbare delen av utslippene samles opp, filtreres og gjenbrukes.

Kostnadsfritt å slippe ut slam

Forskeren forteller at dagens ordning er slik at man må betale for å frakte slam fra lukkede anlegg til land, men det er kostnadsfritt å slippe det ut i miljøet.

- Det skulle vært omvendt, slik at det var lønnsomt å ta vare på slammet og at man måtte betale for å slippe det ut.

Slam fra oppdrettsanlegg er en viktig ressurs som vi bør utnytte langt bedre enn i dag. Selv om små partikler og løste  næringsstoffer fortsatt vil slippes ut, påpeker han at det ikke vil være noe miljøproblem, ettersom dette utslippet kan utnyttes effektivt av blant annet tare og blåskjell.

Multitrofisk havbruk

Nilsen forklarer at dersom man kombinerer oppdrett av fisk, skjell og planter får man havbruk i flere nivåer, også kalt for multitrofisk havbruk.

-  Dette er fortsatt lite utbredt i Norge, men multitrofisk havbruk har et enormt potensiale globalt. Man kan utnytte flere nivåer av næringen samtidig. Å bruke planter og skjell, som er lengre ned på næringskjeden enn laks og som også vokser i våre kystfarvann, kan være en veldig trygg måte å produsere mat- eller fôrråvarer på. Det er veldig spennende synes jeg.

Han påpeker at man ved multitrofisk havbruk utnytter de næringsstoffene som man ikke klarer å samle opp. Likevel er det ikke primært miljøeffekten som vil være den største gevinsten og argumentet ved multitrofisk havbruk under norske forhold, men den verdiskapningen som ligger i økt produksjon av mat og den sysselsettingen dette også kan føre med seg for de utkantkommunene der oppdrettsanleggene ligger.

Uløste utfordringer

Nilsen forteller videre at beregninger gjort av Havforskningsinstituttet og Sintef og en del andre samarbeidspartnere viser at tareanlegg og blåskjellanlegg må være plassert innenfor en sone på 100 meter fra åpne oppdrettsanlegg for å få god effekt av næringsstoffene som slippes ut.  

- Dette er vanskelig å få til teknisk med tanke på arealutfordringer med anleggene.

Blåskjell vil ikke kunne klare å nytte seg av partikler på denne måten poengterer han, da partiklene spres og faller ned.

- Man kan likevel ha blåskjell og tare voksende i området rundt, men det er vanskelig å få god utnyttelse av næringsstoffene fra åpne anlegg. For lukkede anlegg kan det være mulig å løse dette på andre måter.

- Det vil nok også være en utfordring med lukkede anlegg og det er en del utfordringer her som vi enda ikke har løst. Men det vi tror er at fra lukkede anlegg kan man få en mer konsentrert og styrt strøm av næringsrikt vann.

Les også:  Vil fange opp den virkelige situasjonen i lukkede anlegg i sjø

Modellering et viktig redskap

Forskeren opplyser at de sammen med Akvaplan Niva har søkt om midler fra forskningsrådet til et prosjekt som skal studere og kartlegge strømforhold på lokaliteter så grundig som mulig, for å få bedre innsikt i hvordan vannutskiftning det er i området og finne ut hvor det blir av vannet som slippes ut. På bakgrunn av dette kan man også finne ut hvordan man best kan plassere tareanlegg og eventuelt blåskjellanlegg slik at man på best mulig måte kan dra nytte av næringsstoffene som slippes ut.

- Oseanografisk modellering er et viktig redskap dersom man skal drive med samdyrking av flere arter.  Svar på søknad fra forskningsrådet ventes i januar 2019 og jeg er spent på resultatet.

Nilsen sier avslutningsvis at det er en hel verden av muligheter under havet, og mener havet vil komme til å bety mye for oss fremover.

- Det er forbløffende lite vi vet om havet. Multitrofisk havbruk og det å jobbe med andre arter, kan åpne nye dører. At vi skal bruke havet til mer enn vi gjør i dag, det er jeg sikker på, men for å komme dit må vi begynne nå.