Norge kunne produsert dramatisk mye mer laks i fjor – og fremdeles tjent penger

I en artikkel i Norsk Fiskeoppdrett nr 2, som er på vei ut til abonnentene, har Frank Asche gjort en såkalt kontrafaktuell analyse av laksemarkedet. Der spør han hvor mye laks som ville vært produsert i Norge i 2015 gitt at laksemarkedet ser ut som det gjør, men at det i motsetning til i dag var fri tilgang på lokaliteter og normal lønnsomhet i

næringen.

- Dette er interessant både fordi det antyder kostnaden med produksjonsbegrensingene og dermed også verdien av å finne alternative produksjonsteknologier som ikke begrenses av dagens reguleringssystem, skriver Frank Asche.

Begrensende faktorer

Asche mener den moderate produksjonsveksten man har sett i bransjen er overaskende, gitt den gode lønnsomheten, da god lønnsomhet er markedets signal på at det ønsker mer av et produkt.

- Laksenæringen kan imidlertid ikke respondere i særlig grad på dette fordi produksjonskapasiteten med den eneste lønnsomme produksjonsteknologien er begrenset, påpeker han.

Han skriver at begrensingen i Chile skyldes svak forvaltning som gir en fiskehelsesituasjon som forhindrer lønnsomhet.

- I Norge, Canada og Skottland skyldes det forvaltningssystemer som i svært begrenset grad gir tilgang på nye produksjonslokaliteter. Den restriktive praksisen synes å ha både gode og dårlige forklaringer, i hovedsak relatert til miljø og lokal motstand mot etablering av ny næringsvirksomhet.

2002 var siste normalår

Asche starter sin analyse i 2002.

- Dette året var på mange måter et normalår, men også det siste normalåret som observeres.

En var da kommet ut av supersyklusen som toppet seg i 2000 og lønnsomhetskrisen i 2003 hadde enda ikke gjort seg gjeldene i betydelig grad.

- Produksjonen av atlantisk laks i Chile økte fremdeles sterkt, slik at sykdomsutfordringene der fremdeles ikke fremstår som betydelige, selv i etterpåklokskapens lys.

Lakseproduksjonen økte også fremdeles i andre produksjonsland enn Chile og Norge før den nådde en foreløpig topp i 2003.

I 2002 ble det produsert 990 tusen tonn oppdrettslaks i verden. Den globale lakseprisen omregnet til 2014-kroner var på 27,36 kr/kg. (Forklares i artikkelen i Norsk Fiskeoppdrett)

En dramatisk økning

I 2014 var den faktiske lakseproduksjonen på 2,2 millioner tonn, som ble solgt til en pris på kroner 41,06/kg.

Med modellforutsetningene (dette kan det leses mer om i Norsk Fiskeoppdrett nr 2) og den lavere prisen (kroner 27,36/kg) ville det etter Frank Asches beregninger blitt produsert 4,2 millioner tonn laks i 2014. Produksjonen i andre land enn Norge var 1,03 millioner tonn i 2014.

Det betyr at Norge i denne modellen kunne produsert 3,2 millioner tonn på en lønnsom måte i 2014.

- Dette er en produksjon som er nesten tre ganger så høy som den faktisk observerte produksjonen i 2014 - en dramatisk økning.

Konsekvenser

Skulle en slik produksjonsøkning materialisere seg vil det selvfølgelig ha en rekke konsekvenser.

- Den kanskje viktigste er at omsetningsverdien av laks i Norge ville øke til 87 milliarder kroner eller nesten en dobling fra dagens nivå. Dette ville generert betydelig økonomisk aktivitet og sysselsetting, og gjort næringen til enda viktigere økonomisk lokomotiv langs kysten, understreker han.

Noen verdier ville imidlertid også gått tapt. Med fri tilgang på konsesjoner ville konsesjonsverdien vært null, selv om Ashe påpeker at gode lokaliteter fremdeles ville ha verdi.

- Det ville også redusert insentivene for å komme opp med alternative oppdrettskonsepter betydelig, og utsatt eller stoppet initiativer som havbasert og landbasert oppdrett.

Han hevder imidlertid denne likevel kunne vært positivt for norske kystsamfunn, da det opprettholder konkurransefortrinnet som den norske kysten gir i en mye lenger tidsperiode.

Les hele hans analyse, forutsetninger og konklusjoner i Norsk Fiskeoppdrett nr 2.