- Det største paradokset av alle skal opp til debatt
Spørsmålene de fiskeripolitiske talsmenn og kvinner skal få er nærmeste klare, og skal ifølge arrangøren oversendes i morgen. - Ett av spørsmålene er spesielt interessant, og årsaken til det er at Stortinget nå er i ferd med å vedta et lovverk som forskjellsbehandler næringer i Norge, sier Frode Reppe, fagsjef i NSL.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Reppe har tidligere uttalt at det er på tide at man tar den store diskusjonen om havbruksnæringen skal ha andre regler enn kraftindustrien.
– Næringen bruker over fem milliarder bare på lusebekjempelse og det sier noe om innsatsen. Dette gjenspeiles likevel ikke i forvaltningen. Diskusjonen må tas da forskjellbehandlingen er umulig for NSL å godta, sa han.
I vedlegget til NSL sitt høringsnotat «Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa», er en av hovedpunktene i premissene i NSLs forslag til regulering av havbruksnæringen forskjellene mellom havbruksindustrien og kraftbransjen, og under Sjømatdagene skal de nå belyse tema under den politiske debatten hvor Thorvald Tande som er redaktør i Norsk Fiskerinæring skal ha regien.
Spørsmålet Reppe mener er spesielt interessant under debatten er formulert slik:
«I den nye Stortingsmeldinga legges det opp til at utviklingen i sjøørret- og laksestammene skal bestemme om det skal bli en vekst eller en reduksjon innenfor et produksjonsområde. Ser vi til kraftindustrien, så har denne industrien beviselig og for alltid ødelagt svært mange lakse- og sjøørretstammer, men likevel legges det opp til en produksjonsvekst som ytterligere vil belaste det biologiske mangfoldet i de berørte elvene. Løsningen for vekst i kraftindustrien er at den pålegges å kompensere for tapet av biologisk mangfold som en følge av aktiviteten.
Vi ser i tillegg at gruvedrift er et satsingsområde, og at gruveslamdumping tillates i fjorder med status som nasjonale laksefjorder som det i tillegg drenerer nasjonale lakseelver til. Matproduksjon i form av oppdrett i de samme fjordene er ikke tillatt.
Når havbruksnæringa spør forskerne om hvilke lakse- og sjøørretstammer de har ødelagt gjennom over 40 års drift, så får de ikke svar. I Stortingsmeldingen om vekst i havbruket diskuteres heller ikke muligheten for å kompensere for et eventuelt tap av biologisk mangfold som en løsning for vekst.
Hvorfor er det slik at to næringer som påfører miljøet irreversible skader tillates vekst, mens ei næring som ikke gjør det nå skal påføres et miljørelatert lovverk som sågar åpner opp for å redusere produksjonen? Hva tenker politikerne om dette?»
- Spørsmålet påviser et paradoks vi aldri har sett i norsk næringsforvaltning tidligere, og det skal derfor bli spennende å høre hva politikerne sier om dette, konkluderer Reppe.
